I dag kom nyheten om Hans Alfredsons død. Han kom inn i mitt liv som Herr Larsson i «Guben i låddan» i 1960, og lærte meg seinere alt om å angjøre brygger, eplekrig og annet som gjorde livet morsommere og rikere.
I svenske medier står det i dag side opp og side ned om Hans Alfredson (1931-2017), og før jeg skrev dette bestemte jeg meg for at jeg på ingen måte skulle ta opp kampen og konkurrere med alle andre som skriver hans liv og analyserer hans virke, alene og sammen med Tage Danielson som Hasseåtage.
Jeg hadde bare så veldig lyst å hedre og minnes denne markante komikeren – denne merkverdige mannen med et humanistisk hjerte og politisk bevissthet – med det som både for meg og mange andre var det første møtet med Hans Alfredson, i sketsjen «Guben i låddan» med Martin Ljung. Og selv om sistnevnte kanskje var den som lyste mest i sketsjen, er det verdt å huske at det var Hasse som skrev den.
Takk for at du beriket mitt liv, Hasse. Og hils Tage!
Av Leif Gjerstad
Les også: Hasse mellom to permer (arkivintervju fra 1994)