Søndag kveld ble Finn Kalvik tildelt Spellemanns Hederspris. Æresbevisningen kom bare dager etter at 78-åringen mottok Oslo bys kunstnerpris. Tidligere har han blant annet blitt tildelt Alf Prøysens Ærespris og kongens fortjenestmedalje
Sammen med blant andre Lillebjørn Nilsen og Øystein Sunde var Finn Kalvik sentral i den første store visebølgen i Norge, i miljøet på den lille viseklubben Dolphins i Oslo mot slutten av 1960-tallet. Det var også der jeg så ham aller første gang, selv om det første klare minnet av ham som liveartist var da han litt seinere spilte på en gratisfestival på Ekeberg, en eller annen gang etter det store gjennombruddet med klassikeren «Finne meg sjæl» (1969).
Det ble allmenn humring da han på scenen snudde stolen fram og tilbake, om og om igjen, for å finne den rette plasseringen. Ikke for å sitte på, men for å ha noe som støtte for foten, slik at gitaren kunne hvile trygt på beinet mens han spilte. Kunne jakten på den perfekte stillingen muligens ha noe med det å finne seg sjæl å gjøre?
Visefavoritt og popstjerne
Uansett gjorde den konserten et stort inntrykk på unge Leif, og siden den gangen fulgte jeg Kalviks karriere med stor interesse. Gjennom de formative 70-årene med album som «Nøkkelen ligger under matta» (1974) og «Fyll mine seil» (1976), før det store kommersielle gjennombruddet kom med ABBA-samarbeidet på albumene «Kom ut kom fram» (1979) og «Natt og dag» (1981). Det vanket også Melodi Grand Prix og null poeng på Kalvik med «Aldri i livet» tidlig på 80-tallet.
Selv om det ble sisteplass i den internasjonale finalen, ble «Aldri i livet» en stor hit i Norge. De to ABBA-produserte albumene og MGP-låten gjorde Finn Kalvik til stor popstjerne, men etter noen framgangsrike år kom også en periode med nedtur både av personlig og profesjonell karakter.
Ble mobbet, fikk oppreisning
90-tallet ble derfor ikke bare lett for Kalvik, og toppet seg gjorde det vel i 1998 da han i NRK-humorprogrammet «Åpen Post» ble brukt som mobbeoffer i programposten «Finn Kalvik-nyhetene». Ikke akkurat Bård Tufte Johansens og Harald Eias mest ærefulle øyeblikk.
Finn Kalvik har selv innrømmet at mobbinga gikk kraftig innpå ham, men på 00-tallet fikk han artistisk oppreisning med albumet «Imellom to evigheter» (2000) og ti år seinere med albumet «Neste stasjon Grorud», et samarbeidsprosjekt med Erik Fosnes Hansen om oppveksten på Grorud som også ble Spellemannpris-nominert.
Kalviks siste album «Ingen vei hjem» kom i 2017, som en slags markering av 70-årsdagen og 50 år som artist. Plata inneholdt refleksjoner rundt livets gang i velkjent musikalsk innpakning og ble stort sett meget godt mottatt.
De siste årene har Finn Kalvik slitt med helserelaterte problemer, og han var selv ikke til stede da Åse Kleveland og Øystein Sunde søndag utropte sin kollega Kalvik som årets vinner av Spellemanns Hederspris.
Det er en pris som Finn Kalvik definitivt har gjort seg fortjent av!
Av Leif Gjerstad
Les også: Finn Kalvik – om å finne seg sjæl og veien hjem (intervju fra 2017)
Les også: Finn med innsida ut (intervju fra 1991)