Roskilde: Noen på vei opp, andre på vei ned. Og en svær gjeng med rop om internasjonal solidaritet. Vi snakker om Roskilde og vi snakker om Aurora, Red Hot Chili Peppers og Syrias nasjonalorkester.
Så er første dagen av årets Roskilde-festival unnagjort, og allerede nå kan vi konstatere at den følger mønsteret som gjør den til nord-Europas største og beste festival. Den presenterer unge stjerneskudd, den gir oss de feterte megastjernene – og gjennom musikk, ord og skrift viser den at den ikke har glemt sitt motkulturelle og litt idealistiske utgangspunkt.
Spennende syrisk start
Og kanskje skal vi starte med det siste, siden Det syriske nasjonalorkester var først ut på Orange Scene onsdag. Dermed brøt festivalen en mangeårig tradisjon som tilsier at et ungt dansk band skal sparke i gang festivalen, og da tradisjonen først skulle brytes føltes det nokså naturlig med en musikalsk manifestasjon nært knyttet til Syria-konflikten.
Det syriske nasjonalorkesteret teller egentlig 90 medlemmer, men med noen fortsatt i Syria og andre fast som asylsøkere i diverse land, var det bare litt over halvparten av orkesteret som kunne stille på Roskilde.
Men 50 musikere og sangere er likevel mer enn nok til å gi et innblikk i den syriskarabiske musikktradisjonen, med små verbale mellomstikk som minner oss om den tragedien som utspiller seg i Syria. Orkesteret hadde også med seg noen gjester, med algeriske Rachid og initiativtaker Damon Albarn som de mest kjente.
Aurora med aura
Omtrent samtidig med det syriske nasjonalorkesteret, fikk også Aurora Aksnes sin ilddåp på Roskilde-festivalen. Pavilion-teltet var smekkfullt da det nye stjerneskuddet fra Bergen leverte 45 minutter som de 2000 tilskuerne omfavnet på en ekstatisk måte. Og Aurora har all grunn til å være fornøyd med opptredenen.
Hun er tilstede i øyeblikket, hun har autoritet på scenen, hun bygger stemninger og hun kommuniserer glimrende med publikum, mens de melodiøse hooksene kommer klart fram og driver musikken sikkert videre. Likevel er muligens 45 minutter fortsatt i meste laget for den 20-årige artisten, i den forstand at strukturen og oppbyggingen av låtene er litt for like for å gi den variasjonen som kunne tatt konserten enda litt høyere.
Tamme Chili Peppers
Men bevares, Aurora har nettopp fylt 20 og såvidt startet karrieren, så her er potensialet for ytterligere vekst og utvikling stort. Det samme kan ikke sies om Red Hot Chili Peppers, som var onsdagens største Roskilde-navn. Og dessverre også årets første store skuffelse.
Bandet som en gang sprutet energi og ga oss en aggressiv miks av postpønk og funk med rapvokal, er i dag en blek skygge av sin tidligere storhet.
De gode låtene de har levert opp gjennom årene kan selvsagt ingen ta fra dem, men de ga verken dem eller publikum noe nytt å gripe tak i. Selv med låter som «Californication» og «Under the Bridge» mot slutten av konserten ble det aldri mer enn et kjedelig rutineløp som aldri klarte å tenne de 50.000 nedenfor scenekanten.
Sist gang de spilte på Roskilde var Red Hot Chili Peppers så usammenhengende og dårlige at mange brukte ordet skandale for å beskrive konserten. Gårdagens konsert var dermed en gylden mulighet for Red Hot Chili Peppers til å ta revansje, noe de aldri var i nærheten av å klare. Sannheten er nok så enkel som at bandet har brent kruttet sitt og ikke har mer å gjøre på en stor scene som den Orange på Roskilde.
Av Leif Gjerstad
