Mange har spurt, så tenker det endelig er på tide å fortelle hvor bildet som hilser deg velkommen på LeffesLab er fra. «Syden», har noen foreslått. Noe som selvsagt er helt feil. Det riktige svaret er ørkenmotellet Joshua Tree Inn i USA.
Det er et lite motell med bare tolv værelser, langs Highway 62 og bare et steinkast unna Joshua Tree National Park, i Mojave-ørkenen. For mange ble nasjonalparken nok kjent gjennom U2-albumet «Joshua Tree», men også de fire irerne oppsøkte gammel rockmytologi da de dro dit for å ta coverbildene til plata.
Bare drøye to timer øst for Los Angeles, ble Joshua Tree nemlig et yndet tilfluktsted for litt speisa musikere og andre hippier ved slutten av 1960-tallet. Ørkenen hadde et lys og en natur som skapte en mytisk atmosfære – og ikke minst: som var perfekt for de som søkte «kosmisk bevissthet» gjennom peyote, mescalin eller den syntetiske fetteren LSD.
Gram og Emmylou
Blant de som elsket og oppsøkte denne delen av ørkenen var Gram Parsons, som tok med seg både Emmylou Harris og Keith Richards dit. Om Joshua Tree Inn var det eneste eller bare det beste og mest praktiske stedet å bo vet jeg ikke, men det ble i hvert fall der, på det lille motellet, som vestkystrockerne og hippiene helst samlet seg. Blant annet bodde Donovan der en lengre periode.
Og det var også der som rockmytologien ble skapt, da Gram Parsons så tragisk døde av overdose natt til 19. september 1973. Og det er dit mange musikkinteresserte i årene siden har valfartet, for å suge inn litt av atmosfæren, hedre Parsons og kanskje gå litt i hans fotspor, ute i ørkenen.
Ble forelsket
Selv kom jeg dit første gang for snart 20 år siden, men uten å ha booket værelse på forhånd ble jeg nødt til å bo på et annet lite motell noen kilometer unna. Jeg oppsøkte uansett Joshua Tree Inn, dro ut i nasjonalparken – og ble straks forelsket i dette lille rare stedet.
Det skulle likevel ta 13 år før jeg kom dit neste gang, i 2010 – og da for å bo der! Forelskelsen jeg hadde følt første gang ble straks bekreftet, og da også (samboer) Vibeke og (nære venner/reisefølge) Kristin og Vidar falt for Joshua Tree, begynte jeg nesten rett etter avskjed å planlegge neste besøk. Og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at det måtte bli på 40-årsdagen for Gram Parsons død, 19. september 1973, at vi skulle tilbake. Både fordi jeg antok at det på den datoen ville være en del Gram Parsons-fans tilstede som ville hedre sin helt. Og selvsagt fordi journalisten i meg tenkte at det kunne bli et veldig godt utgangspunkt for en reportasje.
Kosmisk sted
Det ble det, og reportasjen sto siden på trykk både i Dagsavisen og Adresseavisen (en litt kortere versjon). Det er nå tre år siden, men jeg håper at det ikke vil ta så altfor lang tid før vi kan bo noen netter på det lille motellet igjen. Selv om tid, penger og avstand dessverre ikke akkurat gjør Joshua Tree til det reisemålet det er lettest å dra til om og om igjen.
Jeg er uansett takknemlig for de to gangene jeg har fått bo der, og hvis du lurer: Ja, selvsagt har jeg følt de kosmiske vibrasjonene der – og det uten peyote, mescalin eller andre psykedeliske hjelpemidler!
Av Leif Gjerstad
Les også: Ørkenfeiring av kosmisk cowboy
