Kommentar: Lørdagens tv-sendte Spellemannshow har fått en mer ungdommelig og hippere profil, men hva hjelper vel det når mange av spellemennene velger bort hele showet?
Det merkeligste øyeblikket under Spellemannprisen lørdag var da Arve Tellefsen vant Årets Hederspris. Prisutdelerne Tommy Tee og Åse Kleveland ropte entusiastisk ut Tellefsens vinnernavn, men da hadde den folkekjære artisten for lengst forlatt salen. «Hva gjør vi nå?» utbrøt Kleveland og satte ord på forvirringen og det store antiklimakset, da det gikk opp for alle at Arve Tellefsen faktisk hadde forlatt showet før Hedersprisen ble utdelt.
«Hva gjør vi?» er spørsmålet Spellemannkomiteen burde ha stilt seg selv på forhånd, for å forhindre dette pinlige antiklimakset. For med et så poporientert show til de grader dominert av unge artister, burde man kanskje ha forutsett at 80-årige Tellefsen prioriterte andre ting framfor det tv-sendte popshowet. At man ikke klarte å finne en eller annen unnskyldning til å holde på ham inntil Hedersprisen ble ropt ut, er vanskelig å karakterisere som noe annet enn en pinlig arrangørsflause.
Flere prisvinnere droppet utdelingen
Men Tellefsen var ikke den eneste prisvinneren som ikke var til stede på Sentralen og Sentrum Scene lørdag, da navnet på vinneren ble ropt ut. Årets unge Spellemenn Marcus & Martinus var der ikke, ei heller vinneren av Årets Låt, Alan Walker. Glimret med sitt fravær gjorde også Årets produsent Cashmere Cat og ikke minst Aurora, som ikke helt overraskende fikk prisen som Årets popsolist.
Det understreker noen av utfordringene Spellemannprisen står overfor, etter hvert som stadig flere norske artister får en internasjonal karriere å ta hensyn til. Men akkurat denne biten klarte produsentene bak NRK-showet godt, ved å filme seanser der Aurora og Marcus & Martinus på forhånd fikk vite at de hadde vunnet pris. Spesielt innslaget der Kygo leste opp jurybegrunnelsen til Årets Spellemann, og vi fikk være vitne til hvordan det etter hvert gikk opp for de 14-årige tvillingene at det var dem Kygo leste om var både sjarmerende og morsomt!
For Spellemannprisen er det uansett et problem, dersom de mange fraværende vinnerne ikke bare er en tilfeldig engangsforeteelse, men faktisk varsler en trend. Og med tanke på at dette var tredje året på rad at vinnerne av Årets Spellemann har uteblitt fra prisutdelingen, tror jeg vi trygt kan fastslå at det er et tegn i tiden at arrangementet nedprioriteres av dagens unge artister. Og det gir Spellemannskomiteen og NRK enda en grunn til å stille seg spørsmålet «hva gjør vi nå?», for det blir ikke ordentlig schwung over en Spellemannfest og prisutdeling hvis mange av de mest populære prisvinnerne sier nei takk til å komme.
En naturlig tv-løsning
På forhånd har Spellemannprisens orientering i retning det mer kommerse vakt diskusjon, og Bjørn Eidsvåg er blant dem som har gitt uttrykk for at NRK ikke burde sende Spellemannpris-showet. Ikke minst har grepet der noen av de mest populære klassene samles i en direktesendt tv-bolk, mens alle de andre må ta til takke med et komprimert og redigert tv-opptak, provosert mange.
Med god grunn. Men akkurat når det gjelder tv-sendingen støtter jeg likevel grepene som er gjort. Hvis vi går rundt 30 år tilbake i tid, ble Spellemannprisen høylytt kritisert fordi den var altfor snever og konservativ. Den gangen ble det bare delt ut omlag ti priser, noe som førte både til mange merkelige sjangersammenslåinger og enda verre, at mange sjangere helt ble oversett.
I år var antall priser som ble delt ut hele 26, og uten å ta stilling til om dette kanskje er litt vel mange, er det opplagt at et tv-show som skal dekke «alt», ville blitt så altfor stort for å kunne bli «godt tv». Derfor framstår det å splitte showet i to, med en direktesendt del og en i komprimert opptak, som både den mest naturlige og beste løsningen.
Så får man heller komme tilbake til innholdsprofil og hvilke kategorier som hører hjemme hvor. For det er en helt annen diskusjon.
Av Leif Gjerstad
Les også: Her har du platene som bør få en Spellemannpris i kveld
Les også: Spellemannprisen: Grappa gruser de store (kommentar til fjorårets prisutdeling)
