En gang i tida var Motown «the sound of young America», og hoffleverandøren til den unge lyden var Smokey Robinson. I dag, torsdag 19. februar, fyller han 75 år.
Marvin Gaye, Stevie Wonder, Michael Jackson og The Supremes. Alle kan på hver sin måte være sterke kandidater til tittelen «Motowns viktigste». Men i en slik diskusjon bør minst et navn til med på lista: artisten, komponisten, produsenten og plateselskapssjefen Smokey Robinson.
Jeg testet navnet hans på noen i min nærmeste bekjentskapskrets, och fikk et litt nølende «Smoky? Smokie?» til svar. Men straks jeg rettet Smoky til Smokey og slengte låttitler som «My Guy» (som også ble My Girl»), «Get Ready», «Tears of a Clown» og «Cruisin» på bordet, så ble usikkerheten byttet ut med anerkjennelse.
Og kanskje er det William Robinson Jr’s skjebne? At han til tross for flere tiår som en av Motowns aller mest sentrale personer og som amerikansk ikon, på våre breddegrader likevel har klart å forbli relativt ukjent for de store massene. Sangene han har sunget, skrevet eller produsert er kjent av de fleste, litt verre med personen bare.
Fattig, ordentlig og skoleflink
Men det er få personer som kan knyttes så tett til Motown Records som Smokey Robinson. Lille William ble født inn i fattige kår i Detroit og mistet som liten sin mor i hjerneblødning, men fikk likevel en nokså trygg oppvekst sammen med sin eldre søster og hennes mann.
Han var da også en ordentlig, skoleflink og veloppdratt gutt, som i ungdommen holdt seg langt unna både alkohol og dop. Alt lå til rette for at William kunne ta klassereisen opp utdanningsstigen, var det ikke for musikken. For allerede som 15-åring startet han vokalgruppa The Miracles, og to år seinere kom han i kontakt med Berry Gordy (grunnleggeren av Motown Records). Det førte til debutsingelen «Got a Job» (1958), og for Smokey Robinson var lysten til å ha musikk som jobb stor nok til at han kort tid etter droppet ut av skolen.
Med fra starten
Til gjengjeld var han i stallen til Barry Gordy allerede da sistnevnte startet Tamla Records (selskapet som seinere ble omdøpt til Motown Records) i 1959, og året etter fikk The Miracles sin første store hit, «Shop Around». Den låten var også Motowns første som solgte over millionen.
Suksessen spleiset Gordy og Smokey tettere sammen, og under hele 1960-tallet – tiåret hvor Motown ble definert som «the sound of young America» – jobbet Smokey Robinson parallelt som artist, låtskriver og produsent. Sammen med The Miracles (eller som de het fra 1965, Smokey Robinson & The Miracles) fikk han 15 Top20-hits i USA i 60-årene, og hans fløyelsmyke soulstemme som draperer «Tracks of my Tears» må være noe av det vakreste som er hørt på vinyl.
Men han skrev og produserte ikke bare for The Miracles, også artister som Marvin Gaye, Temptations og Mary Wells kunne glede seg over Smokey Robinsons teft som låtskriver og sikre produsenthånd.
Trøbbel
Om 60-årene var en eneste lang opptur for Smokey Robinson, ble klimaet tøffere når det nye tiåret nærmet seg. Samlebåndsprinsippet i Motown ble svekket da artister som Stevie Wonder og Marvin Gaye krevde større artistisk frihet, og Robinsons posisjon som Motowns fremste låtskriver var blitt overtatt av hitgarantist-teamet Holland-Dozier-Holland.
Smokey Robinson har selv fortalt at presset ga han skrivesperre, og at han i 1970 derfor ønsket å pensjonere seg som artist. Han ville heller bruke mer tid på familien (og de to barna Tamla og Berry- du skjønner sikkert selv hvor han hentet navnene fra) og sin nye stilling som nestleder i Motown Records.
Fortsatt aktiv
Som så mange andre artister/kunstnere som bestemmer seg for å pensjonere seg, klarte heller ikke Smokey Robinson å holde seg helt vekk. Faktisk var han tilbake på banen allerede i 1973, med sin solodebut, og har siden gitt ut rundt 20 album. Noen bedre enn andre, men de aller fleste uten den helt store suksessen. Hans siste store transatlantiske hit, «Being With You» (fra albumet ved samme navn), ligger så langt tilbake i tid som 1980.
Den artistiske nedturen for Smokey Robinson på 1970- og 80-tallet kan sikkert sees i sammeheng med hans personlige problemer. Det langvarige ekteskapet med ungdomskjæresten Claudette sprakk, samtidig som den tidligere totalavholdsmannen i første halvdel av 80-tallet også utviklet et alvorlig kokain- og crackmisbruk.
Han klarte imidlertid å komme tilbake på rett kjøl i 1986, noe han feiret både med et nytt comeback i 1988 og ny innsats som visepresident i Motown-konsernet. Og siden har han holdt sin sti rein og jevnlig gitt ut nytt.
Duettplate
Men selv om han fortsatt er aktiv, vil jubilanten som artist alltid forbli knyttet til Motowns gyldne tiår. Sekstitallet. Noe Smokey Robinson selv innser og også feiret med fjorårets duettalbum «Smokey & Friends». Her har han inviterert og samlet venner som Elton John, Steven Tyler, John Legend, Cee Lo Green, Mary J. Blige, James Taylor og Sheryl Crow til å synge duett med ham på noen av sine mest kjente låter som «The Tracks of My Tears», «You Really Got A Hold On Me», «My Girl», «The Tears of a Clown» og «Get Ready».
Strengt tatt en utgivelse som kanskje ikke trengs, all den tid vi har originalene. Men siden det tross alt er hans egne låter, må vi vel gi han lov til å gi dem nytt liv.
Les også: Smokey gløder fortsatt
Les også: Bob Marley: Evig soul rebel
