Jason Isbell ble booket for å spille på John Dee, men billettsalget gikk så strykende at han måtte flyttes en etasje opp til Rockefeller. Men også der ble det så raskt utsolgt at enda større Sentrum Scene ble redningen for 36-åringen som rett etter den utsolgte Sentrum-konserten ble bekreftet klar til Øya-festivalen.
Selv hadde jeg gledet meg lenge til konserten med 36-åringen fra Alabama, men ironisk nok måtte jeg i siste stund melde avbud på grunn av innspurtarbeidet med en bok om stedet han skulle spille på samme kveld.
Artist på opptur
Rapporter fra Isbell-konserten på Sentrum Scene tyder på at jeg hadde grunn til å være lei meg for at jeg ikke kunne gå. Men da blir jo meldinga dagen etter om at den gamle Drive-by Truckers-vokalisten kommer til Øya-festivalen i august ekstra hyggelig å få!
For det er en artist på opptur som vi snart kan hilse velkommen tilbake til Norge, noe også den eksplosivt økende interessen for ham her hjemme vitner om. Riktignok hadde Rockefeller-ledelsen, da de booket ham inn på John Dee, forhåpninger om at han kanskje måtte flyttes en etasje opp til Rockefller. Men at det skulle ta av slik at også Rockefeller-salen skulle bli for liten slik at de måtte flytte ham til enda større Sentrum Scene hadde ingen forventet. Og at også Sentrum skulle bli utsolgt…
Kronglete og rotete vei
Oddsen for alt dette var kanskje ikke så store da han i 2008 først ble skilt og deretter fikk sparken fra Drive-By Truckers. Kona hadde fått nok av fyll og utroskap, bandet hadde fått nok av fyll og krangling. Mens Isbell avreagerte ved å sette seg på motorsykkelen og ta turen fra hjemmet i Alabama og ned til Florida og tilbake igjen. Visstnok i en slik tilstand og utagerende oppførsel at han i dag hevder at det var et mirakel at han overlevde turen.
Men det gjorde han, og etter at hans nye kjæreste Amanda Shires sammen med kompis Ryan Adams fikk ham inn på et behandlingshjem, fikk han et nytt liv. Et nytt liv uten fyll og dop, men med masse energi til å formidle det han hadde opplevd gjennom et knippe låter som i 2013 ble til albumet «Southeastern».
Faktisk hans fjerde soloalbum (foruten tre med Drive-By Truckers), men det første med en ny modenhet som gjorde Isbell til noe mer enn «bare» en lovende artist blant mange. Og da fjorårets album «Something More Than Free» (en av mine desiderte 2015-favoritter!) fulgte opp med elleve nye sanger som bekreftet hans evner som historieforteller med både nerve og melodier i bagasjen, tok han selv skrittet opp blant og inn i americana-adelen.
Alabama-gutt
Hvem er så denne Jason Isbell som klatrer fra John Dee til stjernestatus på Øya i løpet av få måneder? Siden jeg aldri har truffet ham og heller ikke ellers vet nok til en dybdeanalyse, så får jeg nøye meg med en liten biografisk oppsummering.
Som begynner i den lille fattige byen Green Hill i Alabama, hvor han ble født i februar 1979. Begge foreldrene hans var tenåringer, og mye av det daglige ansvaret for lille Jason ble overlatt til besteforeldrene, som bodde på en gård like i nærheten. Der samlet familien seg rundt musikken, mens nærheten til Muscle Shoals-studioet (30 km unna) og det legendariske miljøet der ble viktig for tenåringen Isbells egen utvikling. Med småjobber på barer og klubber med langt mer erfarne, navngjetne musikere.
Drive-By Truckers
Det profesjonelle musikerlivet startet likevel da han som 21-åring traff Drive-By Truckers og like etter dro på turné med sine nye venner som nytt bandmedlem. Mytene om bandet fra den tid forteller om en gjeng som levde hardt og festet mye, en livsstil som Isbell visstnok omfavnet og mestret med slik glans at det til slutt ble så altfor mye. For kona (som også spilte i bandet), for Drive-By Truckers og endelig – og heldigvis – til slutt også for ham selv.
– Rehab er som en skilsmisse. Vanskelig, men på langt nær like jævlig som de to, tre årene som leder fram til behandlingen, har Jason Isbell kommentert sin egen situasjon med til Rolling Stone.
Foruten et bedre liv har det for 36-åringen også ført til en kreativ oppblomstring, hvor hans evne som historieforteller lyser stadig sterkere.
Les også: Årets plater 2015
