I januar i år døde Jefferson Starships 74-årige kaptein Paul Kantner. Det forhindrer ikke at bandet hans gjester Ullensaker kulturhus onsdag og Union Scene i Drammen torsdag med showet «Jefferson Starship Performs Jefferson Airplane».
Det er blitt et vanlig fenomen at gamle rockeband i nostalgiens tegn reiser rundt med gamle hits som de spiller for gamle fans. Det er lett å kritisere slike gamle «husker du»-turnéer uten kunstneriske ambisjoner, men kanskje bør vi være litt rause? Det verste som kan skje er tross alt ikke at noen aldrende musikere tjener litt penger på å ha det gøy og minnes gamle dager sammen med et publikum som gleder seg over et uskyldig mimreshow. Jeg syns det er helt greit.
Problem blir det først når det viser seg at ingen av de sentrale medlemmene fra storhetstida fortsatt er med. Da begynner vi faretruende å nærme oss utspekulert lurendreieri. Og det finnes det dessverre mange eksempler på opp gjennom tida. Slik som eksempelvis 2000-tallets versjon av Herman’s Hermits. Få band er så nært forbundet med en frontfigur som det engelske 60-tallsbandet. Det er Peter Noone som var Herman’s Hermits. Men da de kom til Norge for noen år siden var trommisen den eneste som noensinne hadde spilt sammen med Noone. Uten at arrangørene opplyste om akkurat det på forhånd.
Jefferson Starship uten kaptein
Faktisk får vi en litt tilsvarende situasjon når Jefferson Starship nå kommer til Norge. Det eneste originalmedlemmet av bandet er David Freiberg, og når de spiller Jefferson Airplane, er det i praksis uten en eneste i sine rekker med fortid i San Francisco-bandet.
Det som gjør at vi likevel frikjenner Starship er at da turnéen ble planlagt og startet, var Paul Kantner fortsatt blant oss. Og at det å fullføre turnéen i en slik situasjon mest handler om å oppfylle forpliktelser og hylle den avdøde sjefens visjoner.
For Kantner var jo den udiskutable kapteinen i begge de to Jefferson-bandene, Airplane og Starship. Han var med på å starte begge, skrev mesteparten av materialet i begge og var den naturlige talsmannen for begge. Kantner var Mr. Airplane/Starship.
Kantner som stabilisator
Og godt er det, at de to bandene hadde en stø kaptein som styrte kursen i ellers turbulente skylag. Riktignok var besetningen i Jefferson Airplane nokså stabil, med byttet av vokalist Signe Anderson (som døde samme dag som Kantner) med Grace Slick som det viktigste.
Les også: Mistet to på samme dag
Men da vi nærmet oss slutten av 1960-tallet tok de store endringene i Jefferson Airplane til. Med flere utskiftninger og/eller utvidelser av bandet som litt seinere førte fram til Jefferson Starship.
Det var eksempelvis rett før Jefferson Airplane ble oppløst i 1972 (når vi bortser fra en kortvarig gjenforening 15 år seinere) at David Freiberg ble med i bandet, og han ble også med Kantner videre inn i Jefferson Starship, da det startet i 1974. I dag er Freiberg den eneste gjenværende av originalbesetningen, men også han hadde en 20-årig pause fra Jefferson Starship, før han kom tilbake i 2005.
Psykedeliske mesterverk
At Jefferson Starship turnerer under mottoet «Performs Jefferson Airplane» har med å gjøre at det i år er 50 år siden Jefferson Airplane albumdebuterte med «Jefferson Airplane Takes Off». Men det var med oppfølgeren «Surrealistic Pillow» og låter som «Somebody To Love» og «White Rabbit» året etter at det virkelig tok av.
Sammen med Grateful Dead ble Jefferson Airplane det største og viktigste bandet i San Franciscos hippie-æra, mens nettopp Paul Kantner framsto som en av de mest verbale talsmennene for datidas psykedeliske revolusjon. Jefferson Airplane var også et av de store trekkplastrene både på Monterey- og Woodstock-festivalen i henholdsvis 1967 og 1969, og albumet «Volunteers» (som kom et par måneder etter Woodstock) framsto som en av æraens mest politiske plater.
Jefferson Airplane slår sprekker
Men mens suksessen tok bandet til nye høyder, økte spenningene i bandet. Ved inngangen til 1970-tallet kom nye medlemmer inn mens andre forsvant, samtidig som mange Airplane-folk deltok i så mange sideprosjekter at det er lett å bli svimmel av mindre.
Blant annet spilte Kantner i 1970 inn soloalbumet «Blows Against The Empire» som Paul Kantner and Jefferson starship. Med seg her hadde han Airplane-kollegene Grace Slick, Jorma Kaukonen og Jack Casady samt kommende Starship-medlemmer Freiberg og Joey Covington. Men også tre medlemmer fra Grateful Dead (heriblant Jerry Garcia), foruten David Crosby og Graham Nash. Et hippie-stjernelag av de sjeldne, altså.
Starship gjennom 30 år
Slutten for Airplane kom i 1972, men det tok ikke lang tid før Paul Kantner med en delvis ny besetning hadde startet Starship. Siden mange i besetningen var de samme, var likhetspunktene flere. Men samtidig var det tydelig at Kantner hadde lagt den mest elleville psykedeliske og lekne fasen bak seg. Jefferson Starship framsto som et langt mer ordinært rockeband, med stor kommersiell sukess (spesielt med «Red Octopus»-albumet fra 1975) men langt mindre kulturell betydning.
Og der står vi når de nå lander i Norge for første gang siden 1994. Den gangen for øvrig med så liten oppdrift av det ifølge VGs anmelder bare var i overkant av hundre publikummere på konserten deres i Rockefeller.
Nå spiller de på mindre steder, men avstanden fra velmaktsdagene fram til i dag er til gjengjeld blitt større og trolig stor nok til at det nostalgiske legendestatuset gir dem større oppdrift enn for 20 år siden.
Av Leif Gjerstad
Les også: Grace Slick: For gammel for å synge rock (arkivintervju fra 1988)
