(Intervju første gang publisert oktober 1981)
– Min aller første reaksjon var «hva i all verden?». Jeg kunne ikke forstå hvordan en enkelt sang kunne skape et slikt oppstyr, det var jo helt sprøtt!
Det er Beranek som sier dette, og sangen han sikter til er selvfølgelig «Dra te hælvete» som er blitt 1981 års største suksess-singel. Salgstallene er i dag oppe i 13 000. og intet tyder på at salget stopper med det første. Men for Beranek selv er plata i dag først og fremst historie. Mandag kommer nemlig hans debut-LP «Sound of Danger», og blant platas ni låter inngår ikke «Dra te hælvete».
– Jeg syns akkurat den låten nå har utspilt sin rolle, samtidig som det ville virke sykt med den på en LP med ellers bare engelske tekster. En kort tid leflet jeg med tanken om å spille inn en engelsk versjon av «hælvete». men fant raskt ut at det ville lukte for mye av spekulasjon for min smak.
– Så «Sound of Danger» er ikke bare en lettvint musikalsk gjentakelse av «Dra te hælvete»?
– Nei. LPen er stilmessig nokså forskjellig fra singelen. «Dra te hælvete» trekker sikkert salgstallene for LPen noe oppover. men jeg tror neppe «Sound of Danger» blir noen formidabel salgssuksess, sier Beranek og fortsetter:
– For å sikre meg en rask salgssuksess kunne jeg selvfølgelig ha klonet «hælvete». Men jeg foretrekker å være ærlig og skape musikk som jeg tror på. Så får heller penger være penger.
Lavbudsjett
«Sound of Danger» er et lav budsjettert enmannsprosjekt. Plata er innspilt på en 8-spors opptaker i et lite kjellerlokale, mens Beranek selv spiller alle instrumenter og også står for produksjonen. Bare tekstene har han fått hjelp til. Hans gode venn Joyse har således skrevet fem av de ni tekstene.
– At det ble et lavbudsjettert enmannsprosjekt skyldes helt naturlige årsaker, forklarer Beranek. – Vi begynte innspillingen før «Dra te hælvete» ble en hit, og å leie proft studio var økonomisk utenkelig. Og billig ble det. De samlede produksjonskostnadene ble ikke høyere enn 5000 kroner!
– Og hva så med det å giøre alt selv?
– Hjemme har jeg diverse instrumenter, syntere. rytmeboks og en gammel båndopptaker som jeg opp giennom åra har brukt til å spille inn egne låter på. Når jeg har forsøkt å spille mitt stoff sammen med andre, har det imidlertid aldri fungert helt, og jeg valgte derfor like godt å gjøre LPen alene.
Beranek presiserer imidlertid at han ikke har noe imot å spille med andre, og når det blir aktuelt med en ny LP kan han godt tenke seg et samarbeid med andre musikere.
– Det vil virke utviklende og minske sjansene til at jeg stivner og gjentar meg seiv, tror Beranek. Når det gjelder NRKs bannlysing av «Dra te hælvete», stiller Beranek seg helt uforstaende.
– Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er et knefall for enkelte pressgrupper som har tatt på seg rollen som moralens trangsynte voktere. Dessuten er det en inkonsekvent avgjørelse i og med at langt mer provoserende språk forekommer i andre — og i NRK-aksepterte — kulturformer som eksempelvis TV-teater. Men det er klart: Er det ikke sånn at teater, film og litteratur er kultur, mens rock er møkk? spør Beranek lettere oppgitt og tilføyer.
– Når jeg hører om slike avgjørelser som den i NRK frister det unektelig litt å lage noe mer provoserende. Eller kanskje å lage en liten vri på teksten. Som å si dra til pokkern i stedet for hælvete og bytte ut «faen» med «søren». Men da kommer det vel bare protest fra en eller annen som heter Søren…
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Dagbladet 31. oktober 1981)
