Det ble i sin tid hevdet at rock var en gutteting. Men er det i dag grunnlag for å hevde at pop er ei jenteting?
Det er det selvsagt ikke. Begge kjønnene er godt representert både på et nasjonalt og internasjonalt plan, med god spredning innenfor et mangfold av sjangere. Men etter å ha larmet på Bylarms første dag torsdag, var det ikke fritt for at jeg begynte å lure likevel. På alle disse jentene.
Nordisk kvinne Prize
Det startet allerede under prisutdelingen av Nordic Music Prize. Av de tolv nominerte var ti kvinner og bare to menn, med svenske Robyn som en ikke helt uventet vinner. De to foregående årenes vinnere var for øvrig Jenny Hval og Susanne Sundfør.
Og det fortsatte da vi kastet oss ut i Oslo-kvelden for å rekke 8-10 konserter før siste trikk hjem. Programmet var sjekket og lovende artister krysset av for, uten tanke verken på kjønn, sjanger eller geografisk opprinnelse. Jeg slapp dessuten krangler og diskusjoner med venner om hvem vi burde se, siden de fleste syntes å ha krysset av for omtrent de samme.
Torsdagsløypa
Derfor begynte kvelden på Blå, der nordisk music prize- OG Spellemann-nominerte Lil Halima prøvde å forføre publikum med sin varme miks av soul og r&b. Og derfra skulle ferden ha fortsatt til den kvinnefrontede americanakvartetten Silver Lining, men tida ble for knapp, så det bar i stedet rett videre til Rockefeller og Iris samt blott 15-årige (eller har hun rukket å fylle 16 nå kanskje?) Emma Steinbakken på John Dee før Mokya (Monica Engeseth) inntok Rockefeller-scenen med energisk electropop.
Begge de to sistnevnte gjorde en meget god figur, selv om Mokya kan ha et lite problem ved at hun opererer i en sjanger som for tida kan synes overbefolket.
Mens alle disse var soloartister (med band i ryggen), ble kveldens to siste stopp grupper. Men også Mall Girl og hypede Pom Poko er altså frontet av jenter.
Electropop – en jenteting?
Den store kvinnedominansen på vårt torsdagsprogram var sikkert litt tilfeldig, men det er selvsagt ikke helt tilfeldig at så påfallende mange av de nye, unge norske artistene er kvinner. Vi skal ikke begynne å mase om en sånn «rocken er død»-greie nå igjen, men det er ingen tvil om at det er andre sjangere som for tiden dominerer. Og mens rock var en gutteting, er kanskje electropop en jenteting?
Så vi ingen menn bak sangmikrofonen i går? Joda, vi så Westerman. Og han var god. Men britisk.
Av Leif Gjerstad
