Først famlet morgendagens navn seg framover, så tok veteranene et like stødig som verdig farvel. Det ligger noe symbolmettet i at Girl in red og Razika spilte rett etter hverandre på den samme Øya-scenen fredag.
I hvilken grad Øya-ledelsen har tenkt i de baner aner jeg ikke, men det virker jo som et ganske pussig sammentreff at de ga årets mest hypa nykommer girl in red spilletid rett før Øya-favorittene Razika skulle holde sin avskjedskonsert på samme scene.
Men der slutter også de naturlige sammenlikningene, for musikalsk opererer girl in red og Razika på to helt forskjellige banehalvdeler. Girl in red (eller Marie Ulven som hun egentlig heter) dyrker en energisk form for engelskspråklig melodiøs rock med et tidvis pønka uttrykk. Mens Bergens-kvartetten Razika har hatt sitt naturlige ståsted i småskeiv pop med mange referanser til ska og med en tilnærming til stoffet som kan minne om gamle, salige The Aller Værste!
Sjarmerende uferdig
På Øya fredag fikk vi i tillegg demonstrert forskjellen i modenhet og rutine. Girl in red var like lykkelig som hun var nervøs for å stå på Øya-scenen. Det var masse energi som måtte ut, enten den tok form i spretting og hopping rundt på scenen eller stagediving ut i folkehavet. Og mellom låtene småpludret hun nonstop i høyt tempo, slik folk ofte gjør når de er så nervøse at de trenger noe som kan avlede dem.
Girl in red har flere låter med stort potensial, og hun utstråler en ungdommelig sjarme som varmer. Men konserten fredag viste også at hun som artist er så pass uferdig at en litt mindre scene nok kunne ha kledd henne bedre. Synd også at lyden var så tam og så dårlig at det til tross for tre gitarer i bandet nesten var umulig å høre instrumentet i det hele tatt.
Takker for seg
Mens girl in red står i startfasen av sin karriere, takket Razika for seg med avskjedskonserten på Øya. Ingen av de fire har rukket å fylle 30, så i den forstand blir det litt merkelig å snakke om dem som veteraner. Men som band har de spilt sammen siden de var 15 år gamle, og har på ferden rukket med fire album, hvorav det siste «Sånn kjennes verden ut» kom i fjor.
Nå kjennes tydeligvis Razika-verdenen oppbrukt for Marie Andam & Co. De står et helt annet sted i livet i dag enn da de startet, og at de nå føler tida er moden til å gå videre er i og for seg noe oppsiktsvekkende. Men for alle de som med glede har fulgt bergenskvartetten på ferden, er det selvsagt vemodig med et farvel som det på fredag.
Verdig avslutning
Razika mestret uansett oppgaven meget godt, ved stort sett å styre unna alle sentimentale fallgruber og i stedet stråle med musikalsk glede i sin aller siste konsert. En konsert som inviterte til fest og allsang i Razika-favoritter som «Faen ta deg» og ikke minst den følelsesladde avslutningen med «Vondt i hjertet». Da sto nok mange med en klump i halsen, mens gråten meldte seg på scenen.
Takk for det dere har gitt oss, Razika. Og skulle dere bestemme dere for comeback om noen år, skal dere være hjertelig velkomne tilbake!
Av Leif Gjerstad
Les flere saker fra Øyafestivalen her!
