(Intervju første gang publisert i Dagbladet november 1980
Oslo: Joe Jacksons beskjedne og lavmælte måte å snakke på er ikke særlig egnet til å vekke ens oppmerksomhet. En samtale med ham arter seg på mange måter som en konkurranse i hvem som kan snakke lavest og mest beskjedent. Men når denne engelske nyveiv-artisten først sier noe, er det ofte langt mer gjennomtenkt og meningsfullt enn det hans kollegaer sier. Noe også hans tekster tyder på.
– Jeg skriver helst om ting jeg er opptatt av, og som andre av en eller annen grunn ikke skriver om. Rocketekster er altfor dominert av disse evindelige «Baby, I love you»-klisjeene. For ikke å snakke om de direkte kjønnsfascistiske holdningene mange hardrockgrupper har. Og slikt hater jeg!
– Men tror du at dine tekster kan forandre på dette?
– Jeg ønsker ikke å belære noen, svarer Joe. Jeg prøver bare å skrive litt intelligente tekster og styre unna de verste klisjeene. Men selvfølgelig håper jeg at mine tekster kan inspirere folk og gi dem nye tanker og ideer. For rock bør være mye mer enn bare gøy, og er det i hvert fall for meg.
Stor i USA
Joe Jackson er blant de få engelske nyveivere som også har klart å få innpass på det amerikanske marked. Han er til og med mer populær i USA enn i sitt hjemland.
– Jeg aner ikke hvorfor, men syns ærlig talt heller ikke det spiller noen rolle. Det er ikke penger eller berømmelse som er min drivkraft, sier Joe.
Joe Jackson har nylig kommet med sin tredje LP, «Beat Crazy», som han har produsert sjøl. Han innrømmer villig at det var et slit, men er likevel fast bestemt på å produsere seg sjøl også i framtida. «Beat Crazy» avviker for øvrig noe fra hans to tidligere LPer, og har derfor fått en noe blandet mottakelse.
– Men slik vil det alltid være, mener Joe. – Hvis du ikke forandrer deg blir du kritisert for manglende nytenking. Og hvis du forandrer deg blir du kritisert nettopp fordi du forandrer deg! Uansett kommer jeg musikalsk til å forandre meg kraftig også i framtida. Forandring fryder. og så lenge jeg klarer å fornye meg, er i hvert fall jeg interessert i min egen musikk, konkluderer Joe.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Dagbladet 18. november 1980)
