Oslo: – Å være muslim i dagens Europa er å befinne seg i hjertet av politikken. Det er slitsomt å oppleve at man alltid er «et problem», sier Johannes Anyuru. Denne uka kom den svenske forfatterens kritikerroste roman «De kommer til å drukne i sine mødres tårer» på norsk, og onsdag deltok han i en samtale med Eivind Hofstad Evjemo på Litteraturhuset i Oslo.
Johannes Anyuru vakte stor oppsikt med et par diktsamlinger tidlig på 2000-tallet, men det store gjennombruddet kom først med hans forrige og andre roman «En storm kom fra paradiset» (2012). Den ble oversatt til flere språk, samtidig som den ble nominert både til Augustprisen og Nordisk Råds Litteraturpris.
Nå er han aktuell med en ny roman, som klart plasserer 39-åringen fra Göteborg som en av de fremste nordiske forfatterne i sin generasjon. «De kommer att drunkna i sina mödrars tårar» ble rost opp i skyene av svenske kritikere, før den på tampen av fjoråret ble belønnet med prestisjefulle Augustprisen for beste skjønnlitterære utgivelse i 2017.
Islamsk terror og høyreekstreme
Og nå fortsetter altså suksessen i Norge. Romanen kom i norsk språkdrakt («De kommer til å drukne i sine mødres tårer») for få dager siden, og har allerede fått anmeldere i Aftenposten, VG, Dagbladet, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet og NRK til å hente fram de store superlativene. Onsdag besøkte Johannes Anyuru Litteraturhuset i Oslo, og innrømmet (i samtale med Eivind Hofstad Evjemo) at han er litt overrasket over den nokså unisont begeistrete mottakelsen boka har fått.
– Jeg ville skrive om monstrene som står bak islamsk terror og jeg ville formidle min egen frykt for høyreekstreme. Det er spørsmål jeg ikke har behandlet litterært tidligere, og det kan lett bli apologetisk i formen. Å unngå dette var en krevende balansegang, og derfor var jeg også nervøs for hvordan romanen skulle bli mottatt. Men av samme grunn er jeg meget glad for at så mange ulike typer mennesker har tatt den til seg.
Terroraksjon i bokhandel
«De kommer til å drukne i sine mødres tårer» starter med at tre personer som sverger troskap til IS stormer inn i en bokhandel i Göteborg og avbryter et arrangement med en kontroversiell kunstner. Alle i butikken blir tatt til gisler, men under gisseldramaet når tvilen en av de tre terroristene, ei ung kvinne som er med for å filme aksjonen.
To år etter treffer vi kvinnen som innlagt på en rettspykiatrisk klinikk. Der ber hun om å få treffe en forfatter hun kjenner til. Hun vil fortelle ham sin historie, og hun hevder at hun kommer fra fremtiden for å advare mot utviklingen. For i det framtids-Sverige hun beskriver som sitt eget, er Sverige blitt en fascistisk og islamofob stat som internerer «sverigefiender» i leirer der de er fratatt både rettigheter og rettsikkerhet.
Dystopisk framtidsfabel
Boka er blitt omtalt som en dystopisk framtidsfabel med ekko fra samtidas terrorvirkelighet, En beskrivelse Johannes Anyuru ikke har noe problem med. Han mener likevel at fortellingen på ingen måte er bekmørk, men tvert i mot inngir håp.
– Vi er jo ikke der enda, vi befinner oss ikke i den dystopiske håpløsheten. Tvert i mot har vi natur, vi har fugler og vi har gode samtaler med hverandre. Ja, vi er utsatt for mange trusler i dagens samfunn, men vi må huske det vi faktisk har og ta vare på det, sier Anyuru.
Han forteller at kimen til «De kommer til å drukne i sine mødres tårer» kan spores tilbake til Charles Hebdo-terroren i Paris. I bakkant av den terroraksjonen prøvde han å skrive en tekst, som imidlertid aldri ble fullført eller publisert.
– Jeg fikk den aldri helt til. Men tematikken slapp jeg ikke, og etter hvert førte det fram til denne romanen.
Fått tittelen fra somalisk iman
Tittelen til sin nye roman har Anyuru hentet fra en somalisk iman i Göteborg som har jobbet aktivt blant ungdommer for å forhindre radikalisering. I et møte med en ung mann i faresonen ga imanen uttrykk for at tanken om at selvmordsbombere vil havne i paradis er helt misforstått. De vil havne et helt annet sted. De vil havne et sted der «de vil drukne i sine mødres tårer».
Anyuru omtaler seg selv som tidligere ateist, og at han lenge brukte den tunge Koranen han hadde fått av faren mest til styrketrening. Men i ung voksenalder, etter å ha mistet en nær venn i kreft, meldte tankene om «meningen med livet» og døden seg. Han følte det måtte finnes noe mer enn bare den uendelige tomheten og konverterte til islam. Det har ikke bare vært lett i 2000-tallets Sverige.
– Det er vrient å være anonym muslim i dagens samfunn. Alle har et bilde av muslimer, og i svært stor grad farges dette av islamistiske terrorister. Av monstere. Jeg føler stor sorg over dette.
Første fiktive
Mens Anyurus første roman var basert på dagbøker, tok hans andre utgangspunkt i hans fars dramatiske flukt fra Uganda til Sverige. «De kommer til å drukne i sine mødres tårer» er derfor hans første roman som også er fiksjon.
– Etter «En storm kom fra paradiset» hadde jeg egentlig tenkt å skrive noe lett og lyst, men på grunn av Charles Hebdo-terroren ble kursen en helt annen, konstaterer Anyuru som på Evjemos spørsmål om hva som var grunnen til at den kritikerroste poeten gikk over til romanen, med et smil svarer «hevn».
– For drøye ti år siden var jeg stormforelsket i en kvinne i Spania. Men for henne var jeg åpenbart bare en «sommerkatt». En du bare forlater når sommerferien er over og hverdagen melder seg. Jeg var knust av sorg, og for meg var det naturlig å formidle mine tanker og følelser litterært. Og jeg ville at hun skulle lese det, så hun kunne forstå hva jeg tenkte om måten hun hadde behandlet meg på. Men jeg var poet, og diktsamlinger oversettes nesten aldri. Skulle jeg ha håp om at hun leste meg, måtte jeg derfor i stedet skrive en roman.
Resultatet ble debutromanen «Skulle jag dö under andra himlar», som selvsagt aldri ble oversatt. Det har derimot hans to siste romaner blitt. Til flere språk.
Av Leif Gjerstad
(intervjuet er basert på samtale mellom Johannes Anyuru og Eivind Hofstad Evjemo i Litteraturhuset i Oslo, onsdag 14. mars 2018)
