(intervju opprinnelig publisert juli 2006)
Fredrikstad: Det er varmt ute, og enda varmere inne. Og når vi kommer, preges studioet av piggtråd og piss. Johndoe er i Fredrikstad og legger siste hånd på sitt nye album.
Mens Terje Uv fingrer på en gitar og Jonas Skybakmoen spiser banan i kontrollrommet, krøker Øystein Eide seg rundt mikrofonen i studio og legger på vokal til låten «Piggtråd og piss». Et ord her, et ord der. Om og om igjen, inntil produsent Kyrre Fritzner er fornøyd.
I fire uker siden mars, fordelt på tre omganger, har Trondheims-bandet bodd i Fritzners studio i Gamlebyen i Fredrikstad. Det er fem meters gange fra oppholdsrommet og soverommet til studio, og henslengte cder, Play Station-konsoll, bøker, instrumenter, potetgullposer samt tomme brus- og ølbokser vitner om mange timer innenfor husets fire vegger.
– Det skjer ingenting i Gamlebyen, så her får vi ro. Dette er det nærmeste vi er kommet isolasjon, i positiv forstand. Riktignok er det en pub i etasjen under, men ikke av den typen som det frister å drikke seg dritings i. Muligens unntatt i kveld, for da spiller Kjell Elvis der, gliser vokalist Jonas, gitarist Terje og bassist Øystein. Fjerdemann, trommis Stian Lundberg går glipp av Kjell Elvis, fordi han er i Trondheim sammen med sin høygravide kone.
Siste fase
Når Adressa besøker Johndoe er de inne i siste studiofase. Bare vokal og vokalpålegg gjenstår, før miksen fullender verket. Og smakebitene vi får – låter med arbeidstitler «Piggtråd og piss», «Hardt som faen», «Kjøtera», «Noe jeg har mista» og «Kvikkleire» – byr både på effektive riff, masse energi og fengende melodier. Tilsatt mørke tekster.
– Ja, det er vel blitt vår uttrykksform. Tekstene handler både om kjærlighetssorg og håpløshet i Trondheim, og skuer både tilbake på oppveksten og framover med framtidsangst. Med stikkord som snart 27 år, uten utdanning og blakk, kommenterer Jonas.
Mer selvtillit
Den nye foreløpig tittelløse plata skal slippes i siste halvdel av september. Det er bandets tredje album, etter «Ja takk til trøbbel»(2003) og «Pyromantikk» (2004). Og ifølge bandet byr den på en klar utvikling.
-«Ja takk»-plata var nesten helt live og «Pyro» veldig studio. Nå har vi lagt oss et sted midt imellom, samtidig som erfaringene fra de to første har gitt oss mer selvtillit. Vi er mer avslappet i studio nå. Den største forskjellen fra tidligere er likevel materialet. Etter å ha riffa og pønka i fem år, er vi modne for noe litt annet. Vi vil spille på et bredere spekter, og det har ført oss i en litt mer popete retning, hvor det er låtene vi går for. Men selv om vi har forlatt actionrocken, er det likevel ingen ballader. Og selv om vi har lagt ned utrolig mye arbeid i denne plata, har vi ikke mistet spontaniteten. Vi er fortsatt Johndoe, forsikrer trekløveret.
Ønsket Fritzner
At plata er spilt inn i Fredrikstad, skyldes at de ville ha Kyrre Fritzner som produsent. Han har tidligere produsert blant andre Jokke & Valentinerne, deLillos og Tre små kinesere.
– Kyrre har øre for popmelodier, og siden vi har gått litt i den retningen, følte vi at han var den rette mannen for jobben. Og det har fungert utmerket, for Kyrre har ikke bare melodisk teft, han er dessuten på hugget. Han kommer med masse ideer underveis, og er en flott fyr å spille ball med. Og utrolig trivelig, skryter Jonas mens Kyrre er på kjøkkenet for å hente mer kaffe. Og vel tilbake returnerer han komplimentet, uvitende om hva som er blitt sagt i hans fravær.
– Jeg har likt det Johndoe har gjort tidligere, men på langt nær like bra som den demoen de sendte meg før denne innspillinga. Det er fortsatt riffbasert rock, men de har fått en ny dimensjon med sine melodier som ga meg bakoversveis. Og som ga meg veldig lyst til å jobbe med dem, sier Kyrre som beskriver sin produsentrolle som «synliggjøring».
Enkle trøndergutter
– Særpreget er allerede der. Min oppgave blir å prøve å tydeliggjøre det de vil si, musikalsk og tekstlig. Og atmosfæren har vært god, jeg merker at bandet har en trygghet og at vi er rimelig enige om hvor vi skal.
Ifølge Terje, Øystein og Jonas har dette sikkert noe med modenhet å gjøre.
– Vi er blitt mer bevisst på at vi jobber innenfor en norsk-på-norsk-tradisjon. Det er noe som kommer med alderen, at du i større grad innser at du for å gjøre din egen greie må gå til dine egne røtter. Der du kommer fra. Du må være ærlig, erkjenne din egen bakgrunn og lyssette den sterkere. Vi innser at vi ikke er noen rockstars, men fire enkle gutter fra Trøndelag! Sier Johndoe og finner sine positurer i studio, idet Kyrre tar en telefon og gjør et enkelt valg vanskelig for de enkle guttene fra Trøndelag.
– Dumdum Boys spiller på Kråkerøya i kveld. Vil dere se dem? – Dumdum? Faen, nå som vi hadde bestemt oss for Kjell Elvis! Men . . Da blir det kanskje Dumdum likevel?
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert juli 2006 i Adresseavisen)
