(Intervju første gang publisert april 1995)
«Alt kan repareres» sang Jokke & Valentinerne på debut-CDen i 1986. Åtte år senere takket bandet for seg med sin femte CD «Alt kan repeteres». Nå både reparerer og repeterer Oslo-bandet sine låter på den nye samle-CDen «Spenn».
– Jokke & Valentinerne er ikke mer, men etter fem plater syntes vi det var en god idé å oppsummere bandets historie med denne samleplata. Vi har jobbet mye med den, både når det gjelder å velge de rette låtene og å fikse litt på lyden her og der, forteller hovedpersonen Joachim «Jokke» Nielsen til NTB.
Med et lite flir innrømmer han samtidig at det også ligger økonomiske motiv bak utgivelsen.
– Jeg er helt blakk, og da er det greit om «Spenn» gir litt ekstra spenn. Spesielt ettersom min første soloplate ikke kommer før om noen måneder.
24 låter og tegneserie
«Spenn» omfatter 24 låter, hvorav 21 er fra bandets fem album, to (blant annet tittelkuttet) fra en samlekassett bandet var med på før platedebuten samt ett fra Bellona-støtteplaten «Norske utslipp». Og som vanlig har broren Christopher Nielsen bidratt med en tegneserie som ser på Jokke med et humoristisk skråblikk. Denne gang blir Jokke fremstilt som en gammel mann på eldrehjem.
– Sikkert fordi jeg er blitt gammel, 30 år, og fordi bandet er historie. Samarbeidet mellom oss har alltid fungert bra. Christopher har aldri fått noe konsept å jobbe med, han bare kommer med det han synes passer. Det er sikkert mange som kjøper Valentinerne-platene like mye på grunn av hans tegneserier som på grunn av musikken vår, sier Jokke som videre hevder at «Spenn» er den ene Valentinerne-plata som folk virkelig bør kjøpe.
– Her får du jo de beste låtene samlet på et brett, hevder Jokke og tilføyer:
– Hadde det vært et annet band, ville jeg i hvert fall heller kjøpt samleplata før noen av de andre.
Populært rølpeband
Nå er det riktignok mange som allerede har en eller flere av bandets plater. Totalt har gruppas fem album solgt 88.000 ex., med «Et Hundeliv» (1987) og «III» (1990) på topp med 20.000 hver og svanesangen «Alt kan repeteres» (1994) på bunn med 15.000.
Slett ikke verst for et rølpeband som definitivt ikke var av den stuerene typen, noe reaksjonene etter at bandet fikk Spellemannprisen for «Frelst!» i 1991 vitner om. Jokkes ustøe gange og snøvling på tv den gang resulterte både i skandaleoppslag og mange avlyste konserter.
– Vi mistet nok mange jobber på grunn av alkoholen, innrømmer Jokke og antyder at fylla også har noe av skylda for at bandet ble oppløst.
– Det var virkelig moro fram til 1992, men deretter begynte vi å gå litt lei. Alle fokuserte på drikkinga mi, og selv merket jeg at alderen tynget. Det er vanskelig å ikke drikke når du turnerer, og med årene ble det slitsomt. Jeg er ikke så sprek lenger at fysikken tåler hardkjør over flere dager.
Power-pop
Uansett var Jokke & Valentinerne en positiv fargeklatt i det norske rockmiljøet, med sin energiske og melodiøse rock med hverdagslige tekster som rommet både melankoli og humor.
– Hadde Jokke & Valentinerne noen funksjon var det nok at vi holdt power-pop’en i live. Jeg hentet inspirasjon fra pønk, nyveiv og 60-talls pop, og i hvert fall på de første platene var vi tro mot disse musikalske kildene. Mot slutten senket vi nok tempoet noe, både på grunn av alderen og at det er lettere å lage plater med lange låter.
– Hvordan da?
– Fordi jeg aldri skriver mer enn jeg trenger, og hvis sangene er lange trenger du ikke så mange for å fylle en plate.
Drevet dank
Siden Valentinerne gikk hver til sitt, har May Irene Aasen og Petter Pogo startet bandet Sunshine Kids, mens Petter i tillegg har hatt sitt techno-prosjekt Pogo Max. Ifølge meldinger fra plateselskapet i fjor høst, kunne vi dessuten forvente en soloplate med Jokke nå til våren, men den må vi altså vente enda litt til på.
– Jeg har ikke gjort noe særlig siden i fjor sommer. Foruten å takke nei til å være med på hyllestplata til Prøysen – han klarer seg godt nok uten meg – har jeg pusset opp leiligheten, vært i studio sammen med Trond Granlund et par timer – og utover det stort sett drevet dank. Men nå har jeg så smått begynt å jobbe igjen. Jeg har skrevet fire nye låter, som snart skal spilles inn på demotape. Så jeg regner med at min første post-Valentinerplate kommer en gang til høsten, avslutter Joachim Nielsen, alias Jokke.
Av Leif Gjerstad
Les også: Rølperockere for tredje gang (intervju fra 1990)
Les også: Frelst på Jokke? (intervju fra 1991)
Les også: Nykter Joachim (intervju fra 1996)
Les også: Jokke på trygg grunn (intervju fra 1997)
Les også: Alt annet en verdiløs
Les også: Da Leffe og Jokke ble gode buddies
(intervju første gang publisert i NTB 21. april 1995)