(Saken er skrevet på oppdrag for Bok365, som del av artikkelserien «Litteraturen og samfunnet». Artikkelen ble første gang publisert i Bok365 22. oktober 2025 og kan leses her)
Mange bedrifter sponser trening i arbeidstiden for sine ansatte. Kanskje er helsegevinsten like stor dersom staben også kan få en time til lesing? Lesing åpner opp for samtaler som ellers blir underkommunisert på en arbeidsplass, mener leder av pilotprosjekt i Sverige.
Ifølge den internasjonale undersøkelsen PIAAC har 15 prosent av voksne i Norge så svake leseferdigheter at de ikke klarer å finne frem til elementær informasjon i en melding på telefon eller forstå en enkel bruksanvisning.
Under Arendal-uka i august kunne dessuten daværende arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna fortelle om at hun på et bedriftsbesøk fikk høre at bedriften observerte at sykefraværet gjorde et hopp når nye maskiner/manualer skulle introduseres på
arbeidsplassen.
Ansatte med manglende leseferdigheter vegrer seg for å måtte lese manualene til de nye maskinene, og heller enn å innrømme at de ikke kan lese, sykemelder de seg. Så kommer de tilbake på jobb når lesekyndige kolleger har satt seg inn i det nye og kan gi de lesesvake opplæring.
– I dag kan man snakke åpent om kjønnssykdommer og psykiske plager. Men det er verre med svake leseferdigheter. Det kan synes som om det å ikke kunne lese fortsatt er tabu å snakke om i vår kultur, kommenterer administrerende direktør Trine Skei Grande i Forleggerforeningen. Hun innrømmer at hun er svært bekymret for situasjonen vi befinner oss i, og nøler ikke med å karakterisere dagens tilstand som «en lesekrise».
De voksne er glemt
Den bekymringsfulle utviklingen har fått alarmklokkene til å ringe, og så seint som i vår kunngjorde regjeringen en ny lesestrategi og ekstramidler på en milliard kroner til lesefremmende tiltak.
Initiativet er blitt hilst velkommen av de aller fleste. Men mange har også kritisert satsingen for at den i for stor grad retter seg mot de unge, mot skole og bibliotek. De voksne er glemt, hevder kritikerne. Heller ikke forslaget til statsbudsjettet, som ble lagt frem i forrige uke, ga midler til leselyst blant voksne.
– For å få unge til å lese, må man ha med de voksne. De fungerer som forbilder, og vi trenger å innarbeide gode lesevaner blant alle aldersgrupper, sier daglig leder Vibeke Røgler i Stiftelsen LESE (som ble dannet da organisasjonene Foreningen Les og Leser søker bok fusjonerte tidligere i år).
Røgler påpeker at gode leseferdigheter og evnen til å lese kritisk, er det beste forsvaret mot feilinformasjon og trusler mot demokratiet.
– Det går også an å reise spørsmålet om det er en sammenheng mellom utenforskap og dårlig leseferdighet. Ferske tall fra NAV viser at 700.000 personer i arbeidsfør alder (20-66) står utenfor arbeidslivet, mens 525.000 voksne har svake leseferdigheter, ifølge den siste PIAAC-undersøkelsen. Det hadde vært interessant å forske på om det er en mulig sammenheng her, tilføyer Røgler.
Konsentrasjonsvansker
For det er ikke bare barn og unge som i dagens digitale verden opplever økende konsentrasjonsvansker. Flere undersøkelser antyder at også voksne sliter mer enn før med å konsentrere seg om lesing over lengre tid. Og det i en grad som synes å kunne påvirke sykefraværet på arbeidsplasser.
– Mange sliter med å tolke tekster og instruksjonsbøker eller manualer. Og mange som leser dårlig, vegrer seg når de må sette seg inn i noe nytt. Da kan løsningen bli å melde seg syk når dette nye skjer, kommenterer Røgler, mens Skei Grande følger opp med at «mange arbeidsplasser som ikke har fokus på lesing, opplever at det går utover virksomheten».
Kultur i økonomistudier
Det mener også Lars Strannegård. Han er rektor ved Handelshögskolan i Stockholm (HHS), og for åtte år siden etablerte han lesesirkler for studentene på HHS. I Literary Agenda (som prosjektet heter) har deltakerne fått sju aktuelle skjønnlitterære bøker som skal leses i en bestemt rekkefølge i løpet av undervisningsåret.
Deltakelse er ikke obligatorisk, men de som fullfører får et «lesesertifikat» som kan legges ved vitnemålet. Strannegård har motivert prosjektet med at kultur gir noe helt annet enn «fakta og tall». Lesesirkelen skal fremme den demokratiske samtalen, utvide studentens vyer og gi dem litt mer dannelse.
– Kultur åpner for dialog og diskusjon, for fruktbare samtaler der ulike syn kan fremmes. I en kompleks verden kan dette skape trygghet. Mange av våre studenter vil bli ledere på et seinere tidspunkt, og dette kan gjøre dem til tryggere og bedre ledere, når den dagen kommer, sier Tinni Ernsjöö Rappe, som leder kulturprogrammene Arts Intiative og Literary Agenda ved Handelshögskolan. Hun opplyser at omlag 250 av de 1700 studentene ved HHS deltar i Literary Agenda, et tilbud som også omfatter forfatterbesøk.
Forfatterbesøk i lunsjpausen
Forfattersamtaler på arbeidsplassen har også LO, Forfatterforbundet og Leser søker bok tatt initiativ til. I et pilotprosjekt i 2024 kontaktet de visse arbeidsplasser på Innlandet med tilbud om å få forfatterbesøk i lunsjpausen.
– Jeg håper dette tiltaket kan være starten på et bredt og godt nasjonalt samarbeid mellom litteraturfeltet og arbeidstaker- og arbeidsorganisasjoner, sa daværende daglig leder Monica Helvig i Leser søker bok, da prosjektet ble lansert.
Hun forklarte tiltaket med troen på at det å bringe litteraturen inn på arbeidsplassen ville kunne bidra til mer leseglede, styrke leseferdigheter og føre til et mer inkluderende arbeidsliv.
Ifølge Iver Erling Støen, regionsleder for LO-Innlandet er disse forfatterbesøkene blitt tatt svært godt imot. Både av arbeidstakerne og arbeidsgiverne.
– Vi har hatt forfattermøter både i offentlige og private bedrifter. Møtene er lagt til lunsjen, ca femten minutter, enten i begynnelsen eller slutten av lunsjpausen. Forfatteren, fortrinnsvis med lokal tilknytning, har lest fra en av sine bøker i 5-7 minutter, etterfulgt av samtaler rundt det å lese. Det har vært et svært positivt og populært tilbud, kommenterer Støen. Han tilføyer:
– Mange i dag tyr til lydbøker, men det er noe særskilt ved å lese. Man forstår språket bedre gjennom lesing, og vi har mange medlemmer med minoritetsbakgrunn som dette er ekstra viktig for.
Trine Skei Grande er ikke forundret over at dette er et populært tilbud. Hun er i tillegg overbevist om at det er verdifullt.
– Litteraturen gjør deg empatisk og litteraturen lærer deg at verden ikke alltid er slik du tror. Bøkenes verden er en verden folk gjerne vil være i, og lesing bør bli en del av Inkluderende Arbeidsliv (IA). Det er en måte å redusere utenforskapet på.
Populære tilbud
Atico AS på Solør er en slik arbeids- og inkluderingsbedrift, med 16 ordinært ansatte og 27 ansatte som har en uføretrygd.
– Vi skal ha en del sosiale tiltak for de ansatte, står det i bestillingen fra NAV. Og da vi fikk tilbudet om forfatterbesøk var det en selvfølge å si ja, sier Evelyn Mensi, fag- og tiltaksansvarlig ved Atico.
Hun forteller at de fikk besøk av Adelheid S. Gulbrandsen. Forfatteren har gitt ut seks romaner siden den prisbelønte debuten Fars hus i 2005.
– Adelheid var veldig bra og sprudlende. Det ble en meget vellykket tilstelning, og hun ble igjen litt etterpå og snakket med de ansatte, sammenfatter Mensi. Hun hevder også at forfatterbesøket har hatt positiv effekt også i ettertid.
– Et par av de ansatte har begynt å ha med bøker til lunsjpausen, i stedet for å bruke mobilen. Det er blitt mer «lov», og det stimulerer til å lese – og til å lese mer. Det bidrar til å utvide horisonten til mange av våre ansatte.
Lillehammer kommunes Vannverk og renseanlegg er en annen bedrift som har fått forfatterbesøk i regi av Leselystprosjektet.
– Vi fikk Jan Kjærstad på besøk. Han var veldig flink, og arrangementet ble meget godt gjennomført på alle måter. Dette var noe helt nytt for oss, og lunsjen ble litt lenger enn normalt. Forfatterbesøket var utvilsomt vellykket, men utover hyggen tror jeg det også har en positiv psykososial effekt på arbeidsmiljøet. Det gjør noe med gruppetilhørigheten, mener Kristian Kleven, bedriftens tillitsvalgte i Fagforbundet.
Handler om penger
Vibeke Røgler i Stiftelsen LESE bekrefter at erfaringene med pilotprosjektet var så positive at de ønsket å videreføre og utvide det til å omfatte flere regioner. Som så ofte ellers handler imidlertid også dette om økonomi.
– Mange bedrifter har ordninger med trening i arbeidstiden, med formål å styrke helsen til de ansatte. Lesing kan ha samme effekt, både mentalt og faglig. Å lese gir kunnskap, avkobling og økt konsentrasjon. Du lærer noe, du får en pause i hverdagen og opplever mestring. Vi bør få til et spleiselag mellom stat og arbeidsgivere. Å få inn mer lesing på arbeidsplassen er samfunnsutvikling, en utvikling av arbeidslivet, sier Røgler.
Hun påpeker samtidig at ikke alle leselystfremmende tiltak trenger å være en økonomisk belastning.
– For noen år siden lanserte vi prosjektet Nasjonal bokbytteuke, med formål å gjøre bøker tilgjengelig ved bokbyttestasjoner rundt om i Norge. 200 slike bokhyller ble utplassert i bedrifter, sammen med en liten startpakke med bøker. Så kunne folk ta med bøker hjemmefra og supplere i bokhylla. Tilbakemeldingene var god fra alle involverte parter, og mange av bokbyttestasjonene er fortsatt i drift. Det er viktig å legge til rette for lesing, skal man få flere til å lese må bøker gjøres lett tilgjengelig der folk er.
Det nikker Trine Skei Grande enig til.
– En hylle for bøker må i hvert fall alle arbeidsplasser kunne ha. Det er lettere for noen å plukke opp en bok hvis kompisen allerede har lest den og anbefaler den.
Powerpoint vs kultur
Tinni Ernsjöo Rappe ved HHS er ikke i tvil om at økt satsing på lesing er en investering i framtiden.
– Det vil utvikle både ledelsen og arbeidsflokken. Tenk på det som et leirbål man kan samles rundt. Det vil kunne åpne opp for samtaler om stress, kjærlighet, angst og hva det nå må være som ellers gjerne blir underkommunisert på en arbeidsplass, sier Ernsjöö Rappe.
Hun kjøper heller ikke argumentasjonen om at det vil bli for kostbart for bedriftene.
– Å sende arbeidsstokken på kurs hvor de får en powerpointpresentasjon koster også penger. Spørs hva man får mest igjen av på lang sikt, en powerpoint eller kultur?
Av Leif Gjerstad
Les også: Lesing gir bedre ledere
(Saken er skrevet på oppdrag for Bok365, som del av artikkelserien «Litteraturen og samfunnet». Artikkelen ble første gang publisert i Bok365 22. oktober 2025 og kan leses her)
One thought on “Kan lesing på jobb fremme helse?”