Oslo: Robert Wilson har skrevet krimromaner fra Afrika, Lisboa og Sevilla, men av frykt styrt unna London. Det er først de siste årene som briten har tord å ta oss med til sitt eget hjemland.
– Første gang jeg flyttet til London var i 1981. Siden har jeg bodd i byen i ti år og lenge hatt lyst til å skrive noe derfra. Men det er en vanskelig by å gripe fatt i, fordi den ikke så mye er én by som den er en kolossal samling av små landsbyer. Lisboa og Sevilla er mye mer én ting, mens London bare er så mye forskjellig. Det gjør det vrient å skildre den godt i bokform, hevder Robert Wilson.
På Krimfestivalen med mennesketyver
I dag deler den britiske krimkongen sin tid mellom huset i Portugal og leiligheten i London, men forrige uke var han i Oslo, i anledning Krimfestivalen. Der var han blant annet på scenen sammen med Jo Nesbø, og fikk god anledning til å forklare hvordan han til slutt klarte å knekke London-nøtta. Byen som ifølge krimkongen på mange måter «mer er en sinnstilstand enn en enhetlig by».
– Det overordnete spørsmålet var hvordan jeg skulle få boka til å funke både for de som kjenner byen og for de som ikke kjenner den. Til slutt konkluderte jeg at løsningen måtte være å legge handlingen til kanaler og strøk av London som er ukjent for de fleste turister. Så kan du krydre med noen – men ikke for mange! – kjente landemerker for å styrke lesernes bildeassosiasjoner til London, forklarer Wilson.
Leide leilighet i egen by
Et lite problem med denne framgangsmåten var likevel at han heller ikke selv var kjent der store deler av handlingen i «Mennesketyvene» utfolder seg.
– London er så stor at ikke en gang de som bor der kjenner mer enn litt av byen. De kan strøket der de bor, der de jobber og kanskje også de aller mest sentrale delene. Det gjelder også meg. Jeg var derfor så ukjent i East End at jeg leide leilighet der, slik at jeg kunne vandre rundt, observere og snakke med folk for å lære i hvert fall litt om bydelen og dens indre liv.
Fra Falcon til Boxer
Robert Wilson debuterte som forfatter i 1995 og fikk sitt store gjennombrudd med «Et lite drap i Lisboa», som kom på norsk i 2002 Året etter fulgte «Den blinde mannen i Sevilla», den første av fire suksessbøker med etterforsker Javier Falcon.
I dag er Falcon (midlertidig?) pensjonert, mens Wilson i stedet har latt oss bli kjent med sin nye helt, den tidligere politietterforskeren og nåværende kidnappingseksperten Charles Boxer. Så langt har Boxer fått løse tre kidnappingsgåter, med «Den største straffen» i 2012 som den første og årets «Mennesketyvene» som den ferskeste.
Senteret for private sikkerhetsbyråer
At han har latt sin nye helt være kidnappingsekspert forklarer Wilson med sin beslutning om å skrive bøker med handling fra London.
– Jeg begynner alltid med stedet, den ytre rammen til en historie, før jeg utvikler selve handlingen. Og ingen steder i verden finner du så mange private sikerhetsbyråer som i London. Det skyldes at byen det siste tiåret har tiltrukket seg ekstremt mange internasjonale rikinger og multimilliardærer – og dermed er også markedet for private sikkerhetstjenester blitt tilsvarende stor, forteller Wilson.
Men selv om yrket er vanligere enn vi kanskje skulle tro, er det samtidig mer hysj-hysj enn vi kan forestille oss. Det skapte trøbbel for Wilson, da han skulle utvikle Charles Boxer som kidnappingsekspert.
– Av strategiske og sikkerhetsmessige grunner er de som regel svært uvillig til å fortelle om sin hverdag og måte å jobbe på. Lenge fryktet jeg derfor at den første Boxer-boka skulle bli en sånn halvferdig bok jeg aldri ville kunne fullføre.
Verden etter finanskrisen
Men det kunne han, og nå foreligger altså den tredje boka i Boxer-serien, «Mennesketyvene».
I den blir seks barn av svært rike familier kidnappet i London i løpet av 32 timer. De profesjonelle og godt organiserte kidnapperne vil ha 25 millioner pund per barn, til å starte med, og Boxer blir leid inn av familiene til barna. Mens han famler i blinde, blir det hele overvåket av Storbritannias etterretning. For foreldrene som er rammet har mektige forbindelse over hele verden, og alle er ikke like lovlydige.
– Tilsynelatende handler det om kidnapping, men det viser seg snart at det handler vel så mye om hemmeligstemplet informasjon og etterretning. Det handler om verden slik den er blitt etter finanskrisen, røper Wilson men stopper med det. Resten overlater han til leserne.
Av Leif Gjerstad
Les også: Robert Wilson løser Palme-gåten (arkivintervju fra 2005)
Les også: Blodig farvel til Sevilla (arkivintervju fra 2009)
