Det ble ikke bare Ray Davies første klassiker, det var også en av de aller første låtene han skrev. Denne uka er det 60 år siden Kinks tok «You Really Got Me» til topps på de britiske hitlistene.
Det unge London-bandet hadde prøvd seg med to singler uten særlig hell, da de sommeren 1964 gikk i studio med en egen låt. Det var Ray Davies som i sangform gjenfortalte sin opplevelse av å stå på scenen og se «drømmedama» på gulvet nedenfor, bare for å innse at hun hadde gått da han minutter seinere prøvde å finne henne. Alt han satt igjen med var drømmene om hun som forsvant og ungdommelige fantasier som dampet av sex.
Fra slentrende pianojazz til garasjerock
Fantasiene og minnene fra nesten-møtet med drømmekvinnen meislet han ut på pianoet hjemme i familien Davies stue. Den 19-årige komponisten så for seg låten støpt i en slentrende jazzform, med piano og saksofon som bærebjelker. Men da lillebror Dave fikk høre skissen til «You Really Got Me» tok historien en annen vending. Han mente låten ville passe bedre med gitarer i en litt røffere blues-inspirert stil. Han tok den i retning garasjen.
Selv om Dave var tre år yngre enn Ray vant han denne diskusjonen, og da The Kinks sommeren 1964 gikk i studio for å spille inn «You Really Got Me» var det med Daves forvrengte gitarer i fokus. Så mye i fokus faktisk at produsent Shel Talmy prøvde å gjemme gitarene litt lenger bak i lydbildet.
Krangel
The Kinks mislikte imidlertid det ferdige resultatet så sterkt at de krevde å få gå inn i studio en gang til for å spille inn en ny versjon av Ray Davies-komposisjonen. Noe plateselskapet Pye helt motsatte seg. London-bandet hadde jo allerede spilt inn to singler uten særlig hell, og Pye så ingen grunn til å bruke ekstra penger på en nyinnspilling. Så mye var ikke bandet verdt.
Det ble en krangel hvor ingen ville gi seg, før Kinks management i frustrasjon over plateselskapets negative holdning bestemte seg for selv å finansiere den nye innspillingen. Dermed ble det en ny runde i studio i juli med «You Really Got Me», og denne gangen fulgte produsent Talmy bandets ønsker. Dave Davies forvrengte riff og markerte solo fikk den plassen bandet mente det fortjente.
Til alt hell, vil vel alle si i dag. For da singelen kom ut i august 1964 framsto den som så spesiell og kraftfull at få kunne verge seg. Den klatret raskt oppover listene og stoppet ikke før den 10. september 1964 inntok førsteplassen. Og mens The Kinks kunne juble over sin første hit, hadde rocken fått en ny klassiker som lever den dag i dag.
Av Leif Gjerstad
Les også: Ray Davies 75
Les også: En av de største fyller 80
Les også: Brødre som krangler
Se video:
