«Armer og bein» (2018)

Bandet: Prepple Houmb, Kjartan Kristiansen, Aslak Dørum, Sola Johnsen

Låter: Lange dager, Champagne på senga, Full Fyr, Frem fra glemselen, Den perfekte storm, Supernova, Torden i det fjerne, Armer & Bein, Mer enn nok, Tilgi oss aldri.

Produsent: Martin Horntveth (Yngve Sætre på to kutt)

Studio: Amper Tone, Malabar Studio og Studio Paradiso

Plateselskap: Oh Yeah!

«Armer og bein» kom som best på 1. plass på VG-lista

Kjartan forteller om «Armer og bein»

Da vi ga ut «Ti liv» i 2012 var hele bransjen preget av usikkerhet. Strømmingen vokste mens platesalget sank. Det gamle albumformatet kunne synes dødt, nå shoppet folk bare enkeltlåter.

Det påvirket også oss. Å lage et album er veldig mye arbeid, og hvis ingen lenger vil ha album, hva er da vitsen? Vi ville sikkert fortsette å lage musikk, men kanskje var det bedre bare å gi ut en låt i ny og ne, når vi faktisk hadde noe klart? Vi tenkte seriøst i de baner, uten at vi klarte å bestemme oss helt. Men mens tida gikk fikk det gamle albumet – og spesielt da LPen – en liten revival, og for et par år siden meldte lysten seg til å prøve oss nok en gang.

Vi møttes derfor på sensommeren 2016 og spilte inn to låter sammen med vår gamle produsent Yngve Sætre. Det var mest ment som en test, men det funket så pass at singelen «Har det på tunga/Tid og sted» kom ut av det, og vi bestemte oss for en ny økt noen få dager seinere. Men da surnet hele greia. Det vi gjorde ble bare feil og dødt og jeg ble surere og surere. Og det handlet ikke bare om meg. En kjip stemning preget hele bandet, og vi følte vi bare måtte hive alt det nye vi hadde lagd. Men lysten og energien til å starte om igjen var ikke der, så vi ga opp. Og usikkerheten i bandet meldte seg igjen. Hva skal vi gjøre nå?

Omslaget kom da jeg jobbet med noe helt annet i Amper Tone. I studioet ved siden av (Oslo Klang) jobber Bjarne Stensli, og en dag kom han løpende inn til meg og sa at det var noe jeg bare måtte høre. Det var Martin Horntveth som hadde lagt på en jævlig kul lydeffekt i en poporientert sang og begeistret utbrøt Bjarne at «det skulle vært litt mer sånn i Dumdum».

Uten at jeg da visste det hadde Sola kort tid før truffet Martin ved en eller annen anledning en kveld på Løkka, og de to trommisene fant raskt tonen. Og da jeg litt seinere snakket med Sola viste deg seg fort at vi begge hadde lyst å jobbe sammen med Martin.

Vi fikk med Prepple og Aslak på det, men på grunn av den dårlige stemningen fra forrige samling, var de andre lite lystne på å jobbe i mitt studio, Amper Tone. Vi trengte nøytral grunn og booket Malabar Studio en helg, før vi prøvde Studio Paradiso. Men ingen av dem funket helt, så vi endte her i Amper Tone likevel. Og med Martin i produsentstolen fikk vi ny energi, og kreativiteten fylte rommet heller enn de gamle konfliktene.

Etter at skiva kom ut har det vært spennende å se hva kritikerne mener. Mange skriver at vi er enklere og mer direkte på «Armer og bein», og det er jo interessant siden jeg selv opplever albumet som ganske komplekst.

Kanskje er det som skaper det «enkle» uttrykket at musikken i hvert fall er mindre «tenkt» enn forgjengeren? De som har hatt en idé har prøvd den ut, uten alle de lange diskusjonene på forhånd. Sånne diskusjoner kan drepe all kreativitet, men selv om det er noe vi alltid har visst, er det ikke alltid like lett å etterleve. Denne gangen klarte vi det, og noe av det kan skyldes at Martin var så travel at vi ikke hadde tid til endeløse ørkendiskusjoner. Vi måtte spille heller enn snakke. Dessuten spilte vi inn mest mulig av en låt før vi gikk videre til neste, og det kan ha gitt plata et vitalt uttrykk.

Totalt brukte vi sånn cirka 4-5 uker i studio, og resultatet lå ferdig i mars 2018. Men siden sommeren er preget av festivaler hvor publikum ikke kommer bare for oss, ville det bli dumt både for dem og oss om vi spilte mye nytt de ikke kjente. Vi bestemte oss derfor å vente med utgivelsen til høsten, når vi kan legge ut på egen turné, med en helt annen frihet og aksept for å presentere nytt fra scenen.

Selv om «Armer og bein» er blitt til de siste par årene, har noen av sangene lenger historie. Åpningskuttet «Lange dager» startet eksempelvis i garderoben på Oslo Konserthus i 2011, på en støttekonsert for de pårørende etter 22. juli. Jeg lekte meg på gitaren da jeg snublet over et riff som låt kult. Da Sola hørte det reagerte han straks. «Hvis du gjør noe mer med det riffet skal jeg lage en fet groove til det» sa han og tok det opp på mobil. «Deal» sa jeg, og nå er låten her.

Den er for øvrig den eneste låten som likner på seg selv og som overlevde fra det første mislykkete studioforsøket. Men også Aslaks to låter, «Den perfekte storm» og «Tilgi oss aldri» stammer opprinnelig fra den første seansen. De kunne fort ha forsvunnet, hvis ikke Aslak hadde hatt så pass stor tro på dem at han alene reiste til Bergen og der gjorde dem ferdig sammen med Yngve Sætre, i den fasen hvor alt ellers lå nede.

Når du er så tett innpå et album som vi er «Armer og bein» nå, er det vanskelig å få en klar oversikt. Men jeg er i hvert fall fornøyd med albumet og jeg er veldig glad for at vi ikke lot oss stoppe av det første, mislykkete forsøket. For selv om det er inspirasjon som gir ideer, handler resten, å få ting ferdig, bare om hardt arbeid. Og da er det bare disiplin og deadline som gjelder.

Av Leif Gjerstad

Alle Dumdum Boys-albumene er inkludert i serien «Kjartan forteller», der Kjartan Kristiansen forteller historien bak og rundt  hvert enkelt Dumdum-album. Du kan se de andre her:

Flere Kjartan fortelller-saker her!