Neste år er det 20 år siden Øyafestivalen så dagens lys. Det merkes at den store musikkfesten er blitt voksen, både på og nedenfor scenen.
De første årene hadde Øyafestivalen et uttalt mål om å speile det som var uetablert og på vei opp. De dyrket en profil som passet et publikum som var merkbart yngre enn det Norwegian Wood, datidas ene, store Oslo-konkurrent tiltrakk.
Det lyktes Øyafestivalen så godt med at de vokste fra år til år. De klarte å holde på sitt gamle publikum samtidig som de lokket nye. Øya etablerte seg som Norges største og viktigste musikkfestival.
Sikker vinner
Derfor befinner Øyafestivalen seg i dag i en så misunnelsesverdig posisjon at de som regel selger ut lenge før festivalen starter. Øya er blitt et begrep, en happening som folk skal til, nærmest uavhengig av hva som står på plakaten. Noe som selvsagt også henger sammen med at folk flest stoler så pass på Øya-bookingen at de er trygge på at det hvert år serveres nok godbiter til at de gidder å betale.
Derfor forsvant festivalpassene tidlig i vinter, mens det i skrivende stund kun er noen ledige dagsbilletter for snaue tusen kroner til fredagen. Dagen mange mener er den svakeste, men som med St. Vincent og Charlotte Gainsbourg i spissen i hvert fall er noe jeg gleder meg til.
Etablerte toppnavn
Både Vincent og Gainsbourg har holdt på noen år, og stort sett preges også årets program av godt etablerte artister et godt stykke unna profilen Øyafestivalen pleiet ved starten. Med Arcade Fire og Arctic Monkeys som toppnavn onsdag, Kendrick Lamar torsdag og Patti Smith og Cezinando lørdag.
Av disse kan bare Cezinando og- dersom vi legger godviljen til – Kendrick Lamar karakteriseres som «unge» og/eller noenlunde «nye» stjerner. Selvsagt kan vi litt lenger ned på plakaten finne flere nye navn fra ulike sjangere, slik som Wolf Alice, Sleaford Mods, Brockhampton og Courtney Marie Andrews. Men på programmet finner vi også flere andre veteraner, slik som deLillos, Neneh Cherry, Tangerine Dream og Dungen.
Og uten å ha tatt en ordentlig vareopptelling, føler jeg meg nokså trygg på at programprofilen er blitt vesentlig mer moden enn for bare ti år siden. Men siden også Øya-publikumet er blitt eldre i løpet av denne perioden, er det å bli mer voksne ikke det dummeste Øyafestivalen kan gjøre, dersom de ønsker å beholde posisjonen sin.
Engelsk tips
Så var det dette med hva man skal ta med seg de ulike dagene? I dagene som kommer vil jeg trekke fram noen av de jeg har satt kryss ved. Men her fikk jeg i stedet lyst til å slippe til engelske NME og deres forslag om norske artister som er verdt å ta med seg på Øya:
Bob Pablo, Sassy 009, Thea & The Wild, Bendik, Gundelach, Myra, Great News, Skatebård, Fieh og Girl In Red.
Begrunnelsen til NME-journalist Andrew Trendells norske valg kan du lese her.
Av Leif Gjerstad
Flere saker fra Øyafestivalen
