På scenen rager Sting hodet høyere enn Paul Simon. Men som artist er det Simon som ruver høyest av de to.
At to så store ikoner som Paul Simon og Sting drar på turné sammen kan høres ut som et eventyr, og er det sikkert også. Om en konsert med de to er bedre enn å høre dem hver for seg, er likevel ikke like sikkert. I Oslo Spektrum torsdag satt vi i hvert fall igjen med den litt splittede følelsen. På det aller beste utrolig bra, for det aller meste klart godkjent, men ved et par anledninger opplevdes konserten også litt anstrengt og konstruert.
Veldedighetskonsert
Idéen om felles turné ble født da de to tidligere naboene ble spurt om å delta på en veldedighetskonsert i New York. I stedet for at Paul Simon og Sting framførte hver sin sang, tok de «The Boxer» og «Fields of Gold» sammen.
Det gikk et sus gjennom publikum da de entret scenen sammen, og de hevder selv at de kjente magien strømme gjennom dem. Det ga mersmak og har nå resultert i en turné som i fjor vinter spilte seg gjennom USA og denne vinteren har fortsatt i Australia og nå Europa.
Smart konsept
Torsdag var turen kommet til Oslo Spektrum, og med to band og totalt 15 musikere i ryggen gled de nokså friksjonsfritt fram og tilbake mellom hverandres kataloger og karrierer. De startet og avsluttet sammen, mens de derimellom hadde to runder hver på egen hånd.
Og for at overgangene mellom soloavdelingene skulle gli bedre, ble de markert med enda en låt sammen. Tidlig i settet «Mrs Robinson», midtveis i seansen «Fragile» og ved siste bytte «The Boxer». Sistnevnte for øvrig i et nesten akustisk nedstrippet arrangement, før musikerne gradvis falt inn og ga låten en majestetisk oppdrift.
Låtskriver deluxe
Det tredelte konseptet er sjenerøst i den forstand at det lar oss betrakte begge hver for seg – og sammen. Og i den grad man skal lage en kunstig konkurranse mellom dem, sto Paul Simon torsdag fram som den klare vinneren.
En grunn til dette er at låtskriveren Paul Simons katalog skinner klarere enn Stings. Musikken er mer raffinert og stikker dypere, og med et utsøkt band som elegant fulgte Paul Simon på hans myke ferd gjennom sitt opprinnelige folkrocklandskap beriket med livlige afrikanske rytmer, er det vanskelig å ikke bli fascinert.
Av Leif Gjerstad
Anmeldelsen er skrevet på oppdrag for Nettavisen, og det over er et utdrag av denne. Hele anmeldelsen på Nettavisen finner du her!
Og her kan du se hva Paul Simon & Sting spilte på konserten i Oslo Spektrum:
Paul Simon og Sting
- Brand New Day (Sting)
- The Boy In the Bubble (Simon)
- Fields of Gold (Sting)
Sting:
- So Lonely (The Police)
- When the World Is Running Down, You Make the Best of What’s Still Around (The Police)
- Englishman in New York (Sting)
- Driven to Tears (The Police)
- Walking on the Moon (The Police)
Paul Simon & Sting:
- Mrs. Robinson (Simon & Garfunkel)
Paul Simon:
- Fifty Ways to Leave Your Lover (Paul Simon)
- Dazzling Blue (Paul Simon)
- Graceland (Paul Simon)
- Still Crazy After All These Years (Paul Simon)
- Me and Julio Down by the Schoolyard (Paul Simon)
Paul Simon & Sting:
- Fragile (Sting)
Sting:
- America (Simon & Garfunkel)
- Message in a Bottle (The Police)
- The Hounds of Winter (Sting)
- The End of the Game (Sting)
- Roxanne (The Police) og medley med Bill Withers «Ain’t No Sunshine»
- Desert Rose (Sting)
Paul Simon & Sting:
- The Boxer (Simon & Garfunkel)
Paul Simon:
- That Was Your Mother (Paul Simon)
- The Cool, Cool River (Paul Simon)
- Hearts and Bones (Paul Simon)
- Mystery Train (Little Junior’s Blue Flames)
- Wheels (Chet Atkins)
- Diamonds on the Soles of her Shoes (Paul Simon)
- You Can Call Me Al (Paul Simon)
Paul Simon & Sting:
- Cecilia (Simon & Garfunkel)
- Every Breath You Take (The Police)
- Bridge Over Troubled Waters (Simon & Garfunkel)
- When Will I Be Loved? (Everly Brothers)
