Oslo: – At staten sørger for sine borgere er en ny oppfinnelse. Tidligere handlet all statsdannelse kun om makthavernes behov for kontroll over folk og penger, hevder James Scott.
– Det er først de siste 100 til 150 årene som omsorg og velferd er blitt en naturlig del av statens oppgave, og fortsatt varierer synet kraftig på hvilken rolle det offentlige bør ha på dette feltet, sier Scott.
For 17 år siden skrev professoren og samfunnsforskeren ved Yale University boka «Seeing Like A State», som er blitt en klassiker og et referanseverk når det gjelder forståelse av befolkning/miljø og statsmaktens planleggingshorisont.
Hedersgjest
Derfor er 78-åringen hedersgjest når Senter for utvikling og miljø (SUM) i disse dager feirer 25års-jubileum, og i dag kl. 10 holder han foredrag på Blindern i Oslo.
Selv om de fleste kjenner ham for «Seeing Like A State» vil dagens foredrag hente næring fra annet hold.
Fra en bok som verken er kommet ut eller har fått noen tittel, men som ifølge Scott handler om de samfunnsmessige konsekvensene da man begynte å holde husdyr og kultivere landskap i gamle Mesopotamia, området mellom elvene Eufrat og Tigris i nåværende Irak.
– Jordmonnet på elvebankene og i elvemunningene egnet seg godt for matproduksjon, men hvorfor valgte man akkurat korn? Spør Scott og lar spørsmålet bli hengende litt i lufta før han plukker det ned og svarer:
– På grunn av makta. Det er ikke tilfeldig at gamle fortidsstater dyrket korn heller enn eksempelvis poteter eller kassava. Korn kunne ikke dyrkes overalt, og favoristerte et tettere bosettingsmønster. Det ga staten bedre oversikt og mulighet til å innkreve skatter og kontrollere arbeidskraft og produksjon.
Store problemer
Samfunnsforskeren peker på at mens homo sapiens har eksistert i omlag 200.000 år, så har statsdannelsen kun eksistert de siste 5000 til 6000 år. Spørsmålene Scott har stilt seg i sin lange akademiske karriere er hva som forårsaket framveksten av stater og hvordan de har utviklet seg siden.
Han legger ikke skjul på at han mener statsdannelsen og måten statlig makt har vært utøvd på har en vesentlig del av ansvaret for de problemene vi sliter med i dag. Og de problemene, påpeker han, er dessvere skremmende store.
– For første gangen i historien er vi havnet i en situasjon hvor menneskeskapt aktivitet fører til større skader enn naturen og kloden kan lege.
Men når vi spør han om han har noe forslag til løsning, så bare ler han bort spørsmålet.
– Så høye tanker om meg selv har jeg ikke at jeg tror jeg har noe å bidra med på det feltet. Jeg kan stille spørsmål, men svarene må du finne andre steder. Min oppgave er å finne årsaken til det som satte i gang denne utvikling som i dag har ført menneskeheten til en krise.
Staten søker makt
Og for å vende tilbake til utgangspunktet, dannelsen av stater, så er «politisk og økonomisk makt» det begrepet samfunnsforskeren selv helst vender tilbake til. Gjerne med utgangspunkt i Mesopotamia.
– Det gunstige jordsmonnet muliggjorde framveksten av fast jordbruk og kornproduksjon. Men det fikk også større befolkningstetthet som konsekvens, og dette er en vesentlig årsak til fortidens kriger.
Scott peker på at epidemier med dødelig utgang var et ukjent begrep før mennesker og dyr bosatte seg tett på hverandre.
– Med byene fikk vi massedød som gjorde at ingen byer kunne reprodusere seg selv. Eneste måten å holde aktiviteten i byene oppe på var å få tak på ny arbeidskraft. Og den gangen var ny arbeidskraft det samme som krigsfanger og slaver. Alle oldtidskriger hadde dette som utgangspunkt, hevder Scott.
Frihet for hvem?
I boka «Two Cheers for Anarchism. Six Easy Pieces on Autonomy, Dignity and Meaningful Work and Play» (Princeton University Press, 2012) stiller Scott seg positiv for anarkismens tro på variasjoner i samfunnsstrukturer. Han peker også på at vårt velmente system med representativt demokrati i praksis har ført til større sosial og økonomisk ulikhet. Idéen om demokrati er vakker, men er blitt til en tom frase. Og frihet noe for de få.
– Mange av dagens problemer kan føres tilbake til den industrielle revolusjonen og ikke minst den industrielle matproduksjonen, mener Scott.
Han argumenterer med at behovet for mer effektiv produksjon har ført til forsøk på å forenkle verden og foredle naturen på en måte som har fått uante konsekvenser.
– Forsøk på å forenkle og effektivisere har i praksis ført til stadig mer komplekse og skjøre produkter. En struktur som krever stadig nye og sterkere virkemidler for å forsvare seg mot uforutsette og skadelige konsekvenser. Vårt forsvarsverk er i ferd med å smuldre opp.
Tror på forskerens frihet
I kjernen av hans samfunnskritikk skimter vi et syn om at mennesket har vært for naivt i sin tro på framtidsutvikling og ny teknologi.
– Du får meg likevel ikke til å legge skylda på forskerne. Jeg er uenig med dem som sier at mange forskere blir for blendet av sin egen virksomhet. Det er jo hans eller hennes rolle å finne ut hvordan verden fungerer og bedre vår forståelse av dette. Så er det samfunnets oppgave å ta stilling til hvordan vi skal bruke den nye kunnskapen, fastslår Scott.
Føre var
Også på dette punktet mener amerikaneren vi har sviktet. Han trekker linjene bakover og hevder at «ingen» for 100 år siden stilte spørsmål ved mulige konsekvenser av ny teknologi og nye produksjonsmetoder. Troen på framskrittet var like totalt som det var naivt.
– I dag vet vi bedre. Det er nok å si global oppvarming, og alle skjønner hva jeg mener, kommenterer James Scott og bruker dette som det beste argumentet for en global »føre-var«-politikk.
– Om noe burde utviklingen fram mot i dag gjøre oss ekstremt ydmyke i forhold til hvilke konsekvenser nye oppdagelser og implementering av ny teknologi kan få. Er vi i tvil om eventuelle skadeeffekter, så er det tvilen som bør være retningsgivende.
Av Leif Gjerstad
(Saken ble skrevet på oppdrag for Forskning.no og ble publisert der torsdag 7. mai. Du kan lese Forskning.no-versjonen her)
