Bruce Springsteen har alltid vært glad i soul. Nå gir han ut albumet «Only the Strong Survive», hvor han covrer 15 av sine soul-favoritter.
Da jeg en gang på 1980-tallet snakket med Steve van Zandt, forklarte han fraværet av egne låter på E. Street Band-album med at «for hver sang jeg skriver, så skriver Bruce 50». Selv om vi ikke bør legge for stor vekt ved størrelsesordenen som Little Steven opererte med, er det ingen tvil om at Bruce Springsteen gjennom sine 50 år som plateartist har vært usedvanlig produktiv.
Det gir ham også et godt grunnlag for sine velkjente maratonkonserter på over tre timer, han mangler aldri materiale å velge blant. Likevel har han alltid hatt som tradisjon også å inkludere et par, tre covere i sine sett. Og ofte har disse vært gamle soullåter, fra den gangen han selv vokste opp og ble formet musikalsk.
Den aller mest kjente av disse (i Springsteen-sammenheng) er trolig The Isley Brothers «Twist and Shout» (1962), som The Boss gjennom tiår har gjort til et festfyrverkeri som han nærmest har gjort til en tradisjon å avslutte sine konserter med. Ifølge nettstedet Setlist.fm har han så langt spilt denne på hele 363 konserter.
15 gamle låter
Når han nå utgir albumet «Only the Strong Survive», der han covrer 15 gamle soullåter som har inspirert ham i oppveksten eller som ung voksen, er «Twist and Shout» likevel ikke med. Utvalget er uansett både variert og interessant. Det dekker flere grener av (fortrinnsvis) 60-talls soul som preget USA, og det gir plass både til nokså obskure artister og velkjente sanger av størrelser som The Walker Brothers, Aretha Franklin og The Four Tops. Morsomt er det også at han på et par kutt har alliert seg med Sam Moore, fra den legendariske Stax-duoen Sam & Dave.
Mens noen av sangene på Springsteens album «Only the Strong Survive» sikkert er godt kjent av mange, er det nok også flere låter som for mange kan være ukjente. Jeg har her satt sammen en spilleliste med de 15 låtene (i den rekkefølgen de opptrer på «Only the Strong Survive») som har inspirert Springsteen og som er blitt inkludert på hans nye soulhyllest.
Only the Strong Survive
Jerry Butler: Only the Strong Survive (1968)
Tittelkuttet ble spilt inn av den tidligere The Impressions-vokalisten Jerry Butler) i 1968, og ble en stor hit året etter. Singelen ble I tillegg den første av Mississippi-musikeren Butlers to millionselgere.
Dobie Gray: Soul Days feat. Sam Moore (2000)
Dobie Gray (1940 – 2011) ble først kjent med hiten «The «In» Crowd» I 1965 og fikk sin første hit med «Drift Away» I 1973. Så vidt jeg vet er «Soul Days» imidlertid fra 2000, og er hentet fra Dobie Grays siste offisielle utgivelse.
The Commodores: Nightshift (1985)
Er hentet fra The Commodores album ved same navn, og ble gruppas første hit etter at deres tidligere førstevokalist Lionel Richie hadde forlatt dem for å gå solo.
Frank Wilson: Do I Love You (Indeed I Do) (1965)
Wilson (1940-2012) ble med I Motown-stallen samme år som »Do I Love You (Indeed I Do)» ble utgitt. Det er faktisk hans eneste utgivelse på Motown som plateartist, selv om han var en sentral låtskriver og produsent for Motown-artister som The Supremes, Marvin Gaye, The Four Tops og The Temptations.
The Walker Brothers: The Sun Ain’t Gonna Shine Anymore (1966)
Kan godt tenkes at Springsteen først hørte denne låten med Frankie Valli i 1965, men det er The Walker Brothers versjon fra 1966 som er gått inn i historien som en mektig soulstenkt popklassiker.
Tyrone Davis: Turn Back the Hands of Time (1970)
Tyrone Davis (1937-2005) ble gitt ut vinteren 1970 og ble en millionselger. Tyrone Davies (1937 – 2005) kom fra Greenville, Mississippi og platedebuterte I 1968. Det neste tiåret hadde han en rekke r&b-hits, men ingen så stor som «Turn Back The Hands of Time»
The Four Tops: When She Was My Girl (1981)
The Four Tops var et av 1960-tallets største Motown-navn, men denne låten er av et seinere datum. «When She Was My Girl“ markerte kvartettens comeback, etter at de på 1970-tallet hadde forlatt Motown for å prøve vingene et annet sted. Ble en stor, internasjonal hit.
Jerry Butler: Hey, Western Union Man (1968)
Jerry Butler er representert med to låter på «Only the Strong Survive»-albumet. Tittelkuttet og denne – og sammen utgjør de Butlers to millionselgende hits.
The Temptations: I Wish It Would Rain (1967)
Enda et av 1960-tallets store Motown-navn, her med en av deres mer melankolske låter. Stor hit i 1967, og som vanlig med Norman Whitfield i produsentstolen..
Ben E. King: Don’t Play That Song (1962)
Skrevet av Atlantic Records-sjef Ahmet Ertegun og Betty Nelson, kona til Ben E. King. «Don’t Play That Song» var tittellåten på Kings tredje album, og ble en stor hit for den tidligere The Drifters-vokalisten. Noen år seinere, i 1970, fikk også Aretha Franklin en stor hit med den samme låten, og i dag kjenner kanskje flere hennes versjon best.
Chuck Jackson: Any Other Way (1963)
Komponert av William Bell som også spilte inn «Any Other Way» først. Ga den videre til Chuck Jackson (født 1937) som fikk en moderat hit med låten i 1963. Jackson var for øvrig en av de første som spilte inn en Burt Bacharach/Hal David-låt, «Any Day Now» i 1962.
William Bell: I Forgot to Be Your Lover feat. Sam Moore (1968)
Bell (født 1939) debuterte som plateartist i 1961 og hadde noen mindre hits utover 1960-tallet, samtidig som han markerte seg som låtskriver for andre, blant annet med bluesklassikeren «Born Under a Bad Sign» (Albert King/Cream). Skrev «I Forgot To Be Your Lover» sammen med Booker T, og fikk en hit med den i 1968. Nesten 20 år seinere fikkBilly Idol en stor hit med den samme låten, da omdøpt til «To Be A Lover».
The Four Tops: 7 Rooms of Gloom (1967)
Tilbake til Motown, The Four Tops og Holland-Dozier-Holland. Sistnevnte trio skrev og produserte utallige Motown-hits, med «7 Rooms of Gloom» som en av dem. Alt The Four Tops spilte inn på den tiden ble store hits, denne inklsuive.
Jimmy Ruffin: What Becomes of the Brokenhearted (1966)
Ruffin (1936-2014) var storebroren til David Ruffin I The Temptations og del av Motown-stallen. Ga ut tre singler uten nevneverdig suksess, men da han hørte soulballaden «What Becomes of the Brokenhearted» ble han øyeblikkelig begeistret. Insisiterte på å få spille den inn, og låtskriver/produsent William Weatherspoon lot seg overtale. Ble en megahit og signaturmelodien til Ruffin.
Johnny & Jackey: Someday We’ll Be Together (1961)
Bak duoen skjuler seg Johnny Bristol og Jackey Beavers, og de fikk en moderat hit med låten da den ble utgitt I 1961. På 1960-tallet jobbet Bristol som låtskriver og produsent for Motown, og I 1969 fikk Motown-sjef The Supremes til å spille inn en ny versjon av «Someday We’ll Be Together». Det vil si, selv om den ble utgitt som The Supremes, var Diana Ross den eneste i gruppa som var med på innspillingen, og er slik sett å betrakte som starten på Diana Ross solokarriere.
Av Leif Gjerstad
Hør spilleliste «Only the Strong Survive – the originals:
