(intervju første gang publisert april 2006)
Calexico har fascinert nordmenn med sin cinematiske musikk fra støvete grenseområder mellom USA og Mexico. I sitt hjemland har det amerikanske bandet sjokkert landsmenn med norsk porno.
– Jonny Vang, ler Joey Burns som stikkordsforklaring. Og forteller villig om hvordan den norske filmen sørget for at hans band Calexico havnet i pornobråk i en amerikansk videobutikk.
– Noe av vår musikk ble brukt i ”Jonny Vang”-filmen, og produsent Jens Lien kom til USA for å vise oss filmen. Men på den lille klubben hvor vi traff hverandre hadde de ingen video, så vi ruslet over til en videosjappe ved siden av. Etter å ha forklart situasjonen, fikk vi lov til å se filmen på skjermene i butikken – under forutsetning av at det ikke var porno. Det bekreftet vi, og like etter smeller filmen i gang med en heftig sexscene! ”Are you guys crazy or something” raste innehaveren og slo av videoen. Mens vi bare måtte le, og fortelle at sånn er det i Norge! Til slutt ble han overbevist, og vi fikk sett filmen likevel.
Det var mellom bandets tredje (”Hot Rail”, 2000) og fjerde album (”Feast of Wire”, 2003) at det norske filmtilbudet kom. Men nå er Burns, samarbeidspartner John Convertino og de andre i Tucson-bandet aktuelle med sitt femte album, ”Garden Ruin”. Og på den plata har de flyttet et godt stykke unna den meksikanske grensa.
– Og til dels oppsøkt nye grenseområder, tilføyer Joey. – Men vårt utgangspunkt var ikke mer gjennomtenkt enn at vi bare ønsket å lage en litt annerledes plate med litt andre instrumenter enn vi har brukt tidligere. Calexico har alltid likt å eksperimentere, og for ikke å bli for forutsigbare staket vi ut en ny kurs denne gangen. Samtidig har vi turnert intensivt de siste par årene, for det meste i Europa, og møtet med fremmede mennesker i andre land har gitt oss et nytt perspektiv på vårt hjemland. Alt dette har resultert i nye impulser som også preger plata.
Selv om fokuset er litt annerledes – og nærmere strait pop/rock enn tidligere – spenner Calexico fortsatt sitt lerret vidt. Med alt fra støyende utblåsninger til vare akustiske ballader og utflykter til landskapet sør for Rio Grande.
– Det er kontrastene som skaper Calexico. Bandet er sammensatt av medlemmer fra flere land, og musikken blir vårt naturlige møtested, mens tekstene gir meg anledning til å komme med personlige refleksjoner. Som – amerikaner som jeg er – nok er mørkere og kanskje også mer politisk enn på lenge. Det er vanskelig å være særlig positiv når du lever i et land som styres av Bush & Co, sier Joey Burns.
Han har ellers opplevd at europeere flokker seg rundt bandet i langs større grad enn i USA.
– Dels har det nok med at vi ikke er mainstream, og europeere er mye mer åpne enn mine landsmenn. Samtidig er vår musikk cinematisk, som skaper assosiasjoner til store, åpne landskap. Og selv om dette stemmer godt med landskapet i Arizona og ørkenen rundt Tucson, har jeg inntrykk av at europeere forstørrer denne illusjonen. De opplever det mer eksotisk enn amerikanerne, hevder Joey. Og presiserer at han selv ikke er fra Tucson.
– Neida. Jeg ble født i Montreal og er oppvokst ved kysten rett utenfor Los Angeles. Og tro det eller ei, ørkenlandskapet er ikke så ulikt havet som man skulle tro, avslutter Joey Burns.
I månedsskiftet april/mai er han tilbake i Norge for konserter med Calexico.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet første gang publisert i Adresseavisen 11. april 2006)