Knut Reiersrud var klar for å gå løs på Dvoráks symfoni «Den nye verden» da koronaen traff Norge. Dermed måtte planer justeres og i stedet for den nye verden møter Reiersrud nå sommeren med et album om vår nye hverdag.
– Så seint som tirsdag 10. mars satt jeg i møte med Christian Eggen og diskuterte et plateprosjekt sammen med KORK. Meningen var at vi skulle lage en slags bluesversjon av Antonín Dvoráks niende symfoni, og NRKs Store studio var booket til opptak nå i juni. Men bare to dager etter at vi satt der og jobbet med partituret kom korona-restriksjonene, og vi innså kjapt at Dvorák-innspillingen ikke kunne gjennomføres slik vi hadde tenkt. Den måtte skyves inn i framtida en gang, og jeg fikk plutselig litt ekstra fritid, forklarer artisten utgangspunktet for sitt nye album «Ballads and Blues from the 20s Vol 1» med.
Koronaplate
Til Dvorák-plata hadde 59-åringen nemlig også skrevet litt kommenterende musikk som skulle flettes inn i den tsjekkiske komponistens verk. Men med tid til overs fant Reiersrud ut at disse «fireminutterslåtene» passet til å bearbeides og brukes i en helt annen og på alle måter dagsaktuell sammenheng.
– Du kan godt omtale dette som min koronaplate. Albumet inneholder både mine tanker rundt koronaen og litt mer generelle refleksjoner om vår samtid og den polariseringen i samfunnet vi er vitne til. Vi har fått to leire, med folk som tror på kunnskap og vitenskap vs den såkalte anti-eliten, som har utviklet to ulike språk og ikke lenger klarer å snakke sammen, sier Knut Reiersrud som på «Ballads and Blues from the 20s Vol 1» trekker tråder fra det forrige århundres 20-tall til det vi nå akkurat har påbegynt.
– Det er jo interessant i den forstand at ved siden av 1960-årene var 1920-tallet det forrige århundres mest framtidsoptimistiske og kulturelt ekspansive tiår. Det står i nokså grell kontrast til der hvor vi befinner oss akkurat nå, med stor framtidsuro og et polarisert samfunnsklima som har parkert den åpne debatten.
Seks låter
Det nye albumet inneholder seks låter og klokker inn på 28 minutter. Mens et av sporene er instrumentalt, er to utstyrt med tekster av Reiersrud og to av hans mangeårige samarbeidspartner Jeff Wasserman. Det sjette skiller seg litt ut ved at det er basert på bluesartisten Louisiana Reds gamle fattigdomsblues «Too poor to die», som den norske gitaristen har flettet sammen med egne, nyskrevne partier til en ny låt.
– Den inngikk egentlig ikke i Dvorák-prosjektet, men vi har brukt den mye på turné det siste året. Der har den funket så godt at det ble til at vi spilte den inn. Den sparker litt og skaper litt kontrast til de andre låtene, mener Reiersrud som har hatt med seg sitt faste band (Bjørn Holm, David Wallumrød, Nikolai Hængsle og Andreas Bye) i studio. Foruten kona Marit Halvorsen og stedatter Tuva Færden. Men dem kommer vi tilbake til om litt.
Mer tid til annet
Selv om han omtaler sin nye langspiller som et koronaalbum, innrømmer han at pandemien ikke har hatt de helt store konsekvenser for ham selv.
– Jeg er en litt eldre, etablert mann som klarer meg godt. For meg har derfor denne våren først og fremst vært en periode med tid til å kunne gjøre litt andre ting enn normalt. Og det er blitt mer natur enn kultur. Jeg har fisket en del og seinest nå i natt padlet jeg oppover Sørkedalselven, forteller Reiersrud som i likhet med de aller fleste andre uansett ser fram til en mer normalisert hverdag igjen. Skjønt, han tror den nye normalen vil skille seg vesentlig fra den gamle.
– Vi har hatt noen tiår med eksplosiv forbruksvekst, og det synes helt klart at den veien vi har ferdes på ikke er bærekraftig. Moder Jord har meldt seg på banen, og lett omskrevet kan vi si at den gamle hymnen «He’s got the whole world in his hand» passer bra til en beskrivelse av dagens situasjon. Det er bare å erstatte «he» med «she». Vitenskapen viser at vi må tilpasse oss, og jeg tror koronaen for mange har fungert som en vekkerklokke, sier Reiersrud.
Han tror dette også vil få framtidige konsekvenser for musikk- og kultur-Norge.
– Det er rimelig å anta at strømmekonsertene er kommet for å bli, samtidig som litt mindre konserter nok kan få et løft på bekostning av de store konsertene. Jeg tror nok litt flere vil se med økt skepsis på arrangementer der folk står som sild i tønne.
Konserter med kone og stedatter
Det kan i tilfelle bety at festivalenes storhetsperiode er over. Uansett blir det ingen slike for Reiersrud i sommer. Til gjengjeld skal han gjøre noen konserter i slutten av juni sammen med kone og stedatter, som altså begge to medvirker på det nye albumet.
– Tuva er jo musiker og Marit har musikalsk bakgrunn, og i mange år har vi hatt stor glede av å spille sammen på fester og hjemme for hygge. Men dette er første gang vi opptrer sammen ute profesjonelt, og det er noe jeg virkelig gleder meg til, fastslår Knut Reiersrud entusiastisk.
Like entusiastisk virker han faktisk over sin nye bigeskjeft. Han har på gamle dager sadlet om og blitt sykkelbud! I hvert fall har han gått ut offentlig med løfte om å levere sin nye plate, i signert tilstand, på døra til alle i Oslo som kjøper den.
– Ja, og det står jeg ved. Det er bare å sende meg en sms, så kommer jeg med LPen på sykkel, enten det nå handler om Stovner eller Holmenkollen. Jeg har jo el-sykkel!
Av Leif Gjerstad
Les også: Et røveraktig jubileum
