Eric Clapton var lei stjernelivet og prøvde å «stjele» bestekompis George Harrisons kone. Derfor gjemte han seg bak navnet Derek & The Dominos da han erklærte sin store kjærlighet til Pattie Boyd, på den doble langspilleren «Layla and Other Assorted Love Songs». Mandag 9. november fyller klassikeren 50 år.
Slutten av 1960-tallet var en vanskelig tid for Eric Clapton. London-gutten hadde hatt suksess med The Yardbirds, John Mayall og Cream, men mistrivdes i rampelyset. Han ville ikke være stjerne og ønsket en litt mer anonym rolle som musiker.
I tillegg slet han i privatlivet. Clapton var god venn med George Harrison og nær omgangsvenn med beatlen og hans kone Pattie Boyd. Men så ble Clapton håpløst forelsket i Boyd, og mens Harrison var på åndelig studietur i India oppvartet han Pattie i håp om at hun skulle forlate George. Boyd sendte ut signaler som Clapton har fortalt han oppfattet som positive, men som hun i ettertid har hevdet kun var «vennskapelige». Hun forlot uansett ikke Harrison på dette tidspunktet, til gitaristens store fortvilelse.
Blind Faith og Delaney & Bonnie
Clapton søkte trøst i sitt nye band Blind Faith, og dro sommeren 1969 på en USA-turné som skulle få konsekvenser. Gjennom George Harrison hadde Clapton fått nyss om amerikanske Delaney & Bonnie & Friends, og han likte det han hørte så godt at han ville ha dem som support på turneen med Blind Faith.
Og der ble de ikke bare så gode venner at Clapton etter Blind Faith ble med Delaney & Bonnie & Friends på deres turné som bandgitarist. Han skrev også mange låter sammen med Delaney Bramlett som ved hjelp av Friends-musikerne Bobby Whitlock, Carl Radle og Jim Gordon (samt noen andre musikervenner) endte opp på engelskmannens første soloalbum «Eric Clapton» (1970).
Tilbakelent album, tilbaketrukket Clapton
Det var et tilbakelent album og det bød på J.J. Cale-låten «After Midnight», men bare i svært liten grad på gitarhelten Clapton. Det var nok akkurat slik han der og da ønsket, men hans management og plateselskap rev seg i håret da Clapton nektet å turnere med albumet. Han trakk seg i stedet tilbake til sitt gods Hurtwood Edge i Surrey, der han i sin destruktive kjærlighetssorg døyvet smerten med stadig større mengder dop.
Imens hadde Delaney & Bonnie & Friends blitt oppløst, og arbeidsledige Bobby Whitlock tok mot til seg og kontaktet Clapton. Var det ok at han kom til England på besøk et par dager? Det var det, men besøket ble ikke på bare noen få dager. Whitlock ble boende hos Clapton i flere uker, og sammen spilte de seg gjennom blueskatalogen og skrev nye sanger sammen.
Bandet tar form
Kimen til et nytt band var skapt, og ikke lenge etter inviterte de Radle og Gordon over til England. Noe også George Harrison kunne glede seg over. Han brukte det foreløpig navnløse bandet som backing på sitt «All Things Must Pass»-album.
Men når Clapton & Co sommeren samme år skulle ut på en liten Englands-turné måtte de naturlig nok ha et navn. Og siden navnet helst ikke på noen måte skulle røpe Claptons identitet, endte de litt tilfeldig opp med Derek & The Dominos. Et vellykket trekk, dersom målet var å bevare anonymiteten, for da de i august 1970 la ut på sin første Englands-turné var det som helt ukjente. De spilte på små klubber, og måtte nøye seg med 50-60 personer som gadd betale det ene pundet det kostet for å se det ukjente bandet spille. Og Clapton var visstnok superhappy for dette.
Derek & Duane
Nå gikk det fort, og mindre enn fire uker etter turnéstart var Derek & The Dominos i Miami for å begynne innspillingen av sitt debutalbum. Clapton hadde sikret seg velmeriterte Tom Dowd (som han hadde jobbet litt sammen med i Cream) som produsent. Men Dowd var også produsent for det nye bandet Allman Brothers Band, som tilfeldigvis skulle spille i Miami 26. august 1970, mens Derek & The Dominos var i studio.
Det gikk som det måtte gå. Clapton & Co gikk på konserten, musikerne traff hverandre bak scenen etterpå og Duane Allman og Eric Clapton fant straks tonen. Det ble en lang jam hele natten, og i løpet av de neste par ukene var Duane hyppig gjest i studio. Og 9. september var det endelig klart for «Layla», låten Clapton først hadde sett for seg som en ballade, men som helt endret karakter da Duane Allman kom opp med det nå så legendariske åpningsriffet.
Layla
I «Layla» proklamerer Clapton altså sin store kjærlighet til Pattie Boyd. Det var hun som var «Layla», men navnet fant Clapton i iransk mytologi. Fra persernes litterære parallell til vår Romeo & Julie, med den melodramatiske fortellingen om Majnun og Layla som selvsagt ender svært ulykkelig.
Det kunne fort ha sluttet ille for Clapton også. Han var på dette tidspunktet dypt nede i heroinmisbruk, og medlemmene i Derek & The Dominos har i ettertid fortalt at halvåret de hadde sammen var en eneste lang orgie i rus. Alle gikk på noe stort sett hele tiden.
De kom seg likevel helskinnet igjennom studiooppholdet, og da Clapton kom tilbake til England med tapen under armen var han fornøyd. Men ikke helt fornøyd. Han følte «Layla» stoppet litt brått og at den manglet noe, så han tilføyde et pianoparti som Jim Gordon hadde skrevet i en helt annen sammenheng. «Layla» hadde fått sin endelige form.
Vanskelig for Pattie
Første gang Patti Boyd hørte Clapton synge «Layla/You got me on my knees» var det ikke bare enkelt, innrømmet hun da hun for noen år siden var innom Norge.
– Til å begynne med var dette er mysterium for meg. Hvorfor han ville at jeg skulle vite om dette? Det var vel umoralsk å erklære sin kjærlighet til meg på denne måten? Vi hadde vært vanlige omgangsvenner, så kom han med disse overtalende, innstendige sangene, sa Patti Boyd i et intervju med Dagsavisen i 2014. Hun syntes fortsatt albumet var vanskelig å høre på.
– Det minner meg om den tida. Det er fortsatt like inntrengende. Det var ikke så lett for meg. Jeg var gift med George, ville gjerne fortsette å være gift, men alt begynte å gå galt. Etter å ha hørt disse sangene rope på meg var det vanskelig å si nei til Eric, sier Pattie Boyd som ble skilt fra Harrison i 1977 og gift med Clapton i 1979. Paret holdt sammen i ti år før også de skilte lag.
Intenst, sårbart og personlig
Tittelkuttet «Layla» kommer nesten helt til slutt på dobbelalbumet, som et slags klimaks på en samling låter som vibrerer av personlige følelser. Nennsomt satt sammen av nye Clapton/Whitlock-låter og bluesstandarder som Clapton gjør til sine egne. Det er en intensitet og sårbarhet i disse låtene som overgår det aller meste vi har hørt fra Claptons side, og som vokalist hadde han vel aldri sunget bedre enn her.
«Layla and Other Assorted Love Songs» betraktes i dag som en av rockens store klassikere og Claptons mulige høydepunkt, men faktisk fikk den en litt blandet mottakelse da den kom for 50 år siden. Og salget gikk trått. I Storbritannia kom den ikke en gang inn på salgslistas Top40, mens den I USA måtte nøye seg med 16. plass. Heller ikke i Norge satte den noen spor etter seg.
Dominobrikkene faller
Den litt lunkne mottakelsen var også en medvirkende årsak til at det ble med denne ene Derek & The Dominos-utgivelsen. Viktigere var nok likevel at Clapton gravde seg enda lenger ned i sitt mørke, da han innså at selv ikke kjærlighetserklæringen på «Layla» fikk Pattie Boyd til å forlate George Harrison. Dessuten tok han beskjeden om at hans nye venn og forbundsfelle Duane Allman høsten 1971 døde i en motorsykkelulykke i USA svært tungt.
Og da Clapton forsvant alt lenger inn i herointåka, innså også Whitlock og de andre i bandet at det bare var å glemme Derek & The Dominos. Framtiden lå andre steder. Men «Layla and Other Assorted Love Songs» lyser fortsatt, 50 år etter.
Av Leif Gjerstad
Les også: Eric Clapton – et liv i bluesens tegn
Les også: Clapton, gutta og fylla
(I arkivet finner du også intervjuer med Eric Clapton fra 1985, 1989 og 1991)
Hør også:
