Liv mellom mørke skygger og skyer

(intervju opprinnelig publisert 2014)

I perioden 1918 – 1945 gjennomlevde Finland tre kriger. I Kjell Westös roman «Svik 1938» henger fortidas skygger over menneskene, mens mørke skyer truer i horisonten.

– Finner født rundt forrige århundreskifte fikk et veldig tøft liv. Med 1. verdenskrig litt på avstand, men direkte involvert i borgerkrigen, vinterkrigen mot Sovjet og endelig 2. verdenskrig. Og derimellom forsøk på å la det lille livet gå sin vante gang. I boka prøver jeg å skildre livet til finner etterhvert som annen verdenskrig rykker stadig nærmere, forteller den finlandssvenske forfatteren Kjell Westö om sin nye roman.

«Svik 1938» spinner sin historie rundt den liberale advokaten Claes Thune og hans venner i Onsdagsklubben, en uformell diskusjonsklubb hvor noen gamle venner fra det høyere samfunnsjikt kommer sammen for å diskutere politikk og drikke. Året er 1938, nazi-Tyskland flekser muskler og Onsdagsklubben slår sprekker. For mens Thune ser på Hitler med avsky, beundrer noen av hans gamle venner den tyske statslederen for hans evne til å skape «ordnung».

– Med fasiten i hånd får man lyst til å rope «Ser dere ikke! Ser dere ikke!». Men det er bare etterpåklokskap. De lever i sin tid, og det vil være urettferdig å felle en dom over dem. Man kan være dypt bekymret over framtida, men likevel leve sitt lille liv helt ubekymret. Man gjør det man kan for å bevare følelsen av trygghet, kommenterer Westö.

Borgerkrigen

Samtidig som krigen rykker nærmere, kaster fortida sine skygger. Thunes pliktoppfyllende sekretær Matilda Wiik plages av traumaer fra tenåringstida. Gamle skrekkminner fra borgerkrigen vekkes til live da hun under et av Onsdagsklubbens møter hører en stemme hun håpet hun aldri skulle få høre igjen. Oppgjøret med fortida flettes slik sammen med uroen for framtida, i en thriller-liknende avslutning.

– Snart hundre år etter borgerkrigen i 1918, er det fortsatt et veldig følsomt tema. Krigens brutalitet skapte dype sår som få torde sette ord på. Den dag i dag snakker høyresida gjerne om frihetskrigen, mens venstrestida snakker om klassekrigen. Det nøytrale begrepet er borgerkrigen, fastslår Westö.

Endret historien

Selv om han skriver fiksjon, innrømmer han at noe alltid er basert på faktiske hendelser. Som når Westö i «Svik 1938» skildrer et hundremetersløp på det nybygde Olympiastadion i Helsingfors. Med æresgjester fra nazi-Tyskland på tribunen, vinner nevøen til Onsdagsklubbens jødiske medlem Jogi Jary løpet. Men på den offisielle resultatlista endte «jøden» opp som nummer fire.

Og der forble Abraham Tokazer, som sprinteren egentlig het, helt fram til i fjor. Da skapte historien i «Svik 1938» en slik storm at det finske Friidrettsforbundet beklaget hendelsen og reviderte resultatlistene – etter 75 år – slik at Tokazer nå står oppført som vinner!

– Skandalen ble såvidt luftet på 1970-tallet, uten at noe skjedde. Jeg tok med episoden fordi jeg som gammel journalist regnet med at noen kolleger ville gripe fatt i den. Men at det skulle bli den stormen og at Tokazer skulle få en slik oppreisning, nesten 40 år etter sin død, hadde jeg aldri forventet. Men det føltes veldig fint, smiler den 51-årige forfatteren, som er født og oppvokst i Helsingfors.

Fra Helsingfors

Det er også her handlingen i «Svik 1938» hovedsakelig utspiller seg, slik byen også har vært rammen rundt hans fire foregående romaner, den såkalte Helsingfors-serien.

Fire kritikerroste murbrekker som kan leses helt uavhengig av hverandre, men som sammen tegner et bilde av Helsingfors fra forrige århundreskifte fram til 1970-tallet. To av disse er også filmatisert, hvorav en, «Der vi en gang gikk», gikk som tv-serie på NRK for et par år siden.

Mens Helsingfors-bøkene er fem, sekshundre sider lange episke fortellinger, er «Svik 1938» en mer fortettet historie på snaue 300 sider.

– Da jeg debuterte i 1986 var det med poesi. Og etter tre diktsamlinger ble det to novellesamlinger, før jeg romandebuterte i 1996. Selv om mine tidligere romaner har vært lange, er jeg derfor også godt vant med «kortformatet». Det er historien du ønsker å fortelle som bestemmet formatet, sier Westö.

Som har fortalt sine fortellinger så godt at det har vanket mange priser underveis. Blant annet er «Svik 1938» nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Hans tredje nordiske nominasjon. Betyr dette noe for ham?

– Som ung ga den oppmerksomhet og anerkjennelsen priser innebærer ro og og selvtillit. I dag opplever jeg nominasjoner og priser som mer hyggelige enn viktige. Nå har jeg vært med så lenge at jeg bedre kjenner min rolle. Jeg skal skrive, jeg vil gjøre mitt beste og jeg vil bli enda bedre. Det er hva jeg kan gjøre. Så får alt det med priser å gjøre være opp til andre, svarer Kjell Westö.

Av Leif Gjerstad

(intervjuet bel opprinnelig publisert mars 2014 i Adresseavisen)