(intervju opprinnelig publisert 2002)
Oslo: – Mens mange forfattere i sine bøker bygger opp mot et dramatisk klimaks, går jeg ofte den andre veien. Mine fortellinger springer gjerne ut fra en krise, mens historiene skildrer det som skjer etterpå, sier Paul Auster.
Den 55-årige amerikaneren har de siste par ukene vært på ferie i Norge sammen med sin norskættede kone Siri Hustvedt. Men denne uka er ferien over, med bokbad tirsdag og filmforelesning i Oslo onsdag – og ikke minst boklansering mandag. Forfatterparet er aktuelle med hver sin nye roman; Siri Hustvedt med «det jeg elsket» og Paul Auster med «Illusjonenes bok».
Mister kone og barn
I Austers bok møter vi literaturprofessoren David Zimmer som har mistet kone og barn i en flyulykke. Hele hans verden raser og utvikler seg i en meget selvdestruktiv retning, inntil han en kveld ser en gammel stumfilm på tv av filmskaperen Hector Mann, som forsvant sporløst i 1929.
Zimmer ender opp med å skrive bok om Manns filmer, noe som fører til at han blir kontaktet av en kvinne som påstår at Hector Mann fortsatt lever og ønsker å treffe ham.
– Arbeidet med Hector Mann-filmene holder Zimmer i live, men det er møtet med Alma som fører ham tilbake til livet. Det er når du har mistet alt at livet er i støpeskjeen og forandringene kan finne sted, kommenterer Paul Auster.
Markant fortellerstemme
Helt siden gjennombruddet med «New York-trilogien» på midten av 1980-tallet, har Auster markert seg som en av USAs mest markante fortellerstemmer.
– Bøkene mine handler mer om ønsker og viljestyrke enn om tilfeldigheter, slik mange synes å tro. Det kritiske punktet er når du legger planer, og noe uventet inntreffer som får konsekvenser for disse planene. Det er dette mentale rommet, mellom det planlagte og det uforutsette, jeg forsøker å utforske, forklarer Auster.
Døde og levende
Historiene som Zimmer forteller i «Illusjonenes bok», går gjerne gjennom de (levende) døde. Hele Manns livshistorie brettes ut, men det er ikke lett å vite hva som er sant og hva som er fiksjon, siden alle involverte karakterer for lengst er døde eller forsvunnet, når «Illusjonenes bok» blir publisert.
– Hvordan virkeligheten defineres får også betydning for hva en illusjon er. Hvis den informasjonen vi har er ikkeverifiserbar, betyr det da at den ikke eksisterer? At den bare er en illusjon?
Hva er riktig?
Spør Paul Auster og lar med vilje spørsmålet bli hengende ubesvart i luften. I stedet vrir han spørsmålet over på det mer moraletiske planet: Er det riktig å være tro mot Hector Manns ønske om at alle filmene hans skal brennes straks han dør, eller er det kanskje å frata kommende generasjoner kulturelt arvegods?
– Også Kafka krevde at alle hans upubliserte bøker skulle brennes ved hans død. Vennen sviktet Kafka, men sikret ettertiden uvurderlige litterære skatter, kommenterer Auster.
Ved siden av sine mange bøker har Auster også regissert tre filmer, «Smoke», «Blue In The Face» og «Lulu On The Bridge».
Arbeid og ferie med Siri
Forfatterparet Paul Auster og Siri Hustvedt bor og arbeider i Brooklyn, New York. Og ifølge Paul er det ikke slitsomt å arbeide i samme hus som sin forfatterkone.
– Tvert imot. Vi utveksler erfaringer hele tida, og fungerer som hverandres konsulenter. Når jeg har skrevet 30-40, sider har jeg behov for å lese det høyt for meg selv, og samtidig høre hennes kommentarer, forteller Paul.
Auster røper at han er i gang med en ny roman. – Jeg liker ikke å snakke om bøker jeg jobber med, så foreløpig nøyer jeg meg med å fortelle at handlingen finner sted i New York, sier den populære New York-forfatteren.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Adresseavisen 20. august 2002)