(Intervju første gang publisert desember 1985)
Oslo: For snaut et halvt år siden sto han på scenen i Göteborg, sammen med Bruce Springsteen. Nå er den femten måneder lange turneen med konserter på mellom tre og fire timer endelig over, og hva gjør Nils Lofgren, Little Stevens etterfølger som gitarist i E. Street Band, da?
Bevilger seg en lang og avslappende ferie? Langtifra! Han samler i stedet sammen sitt eget band og legger ut på en omfattende Europa-turné. Nylig var turen kommet til Oslo, og et fullpakket Circus fikk til sin store begeistring oppleve et vel to timers show med den kortvokste, eksplosive italiensk-svenske amerikaneren.
– Hvordan jeg orker alt dette etter Springsteen-turneen? Å, det er ikke noe større problem, svarer Nils smilende på vårt spørsmål.
– Jeg liker å spille, og siden det er ganske lenge siden sist soloartisten Nils Lofgren besøkte Skandinavia og spilte for slektninger og venner her, var det bare naturlig å passe på nå som jeg hadde sjansen. Og tre timer er da ikke så mye når man driver med noe som man stortrives med?
Nils Lofgren utstråler sunnhet og energi der han sitter i sofaen. Han er «bare» 33 år, men likevel en av rockens veteraner. 17 år gammel startet han gruppa Grin, og vekket med den Neil Youngs interesse i den grad at Young trakk med Lofgren på sin «After The Goldrush»-LP og flere etterfølgende turneer. Men parallelt med sitt arbeid for Young fortsatte Lofgren hele tida på egen hånd. Platedebuten som soloartist kom i 1975 med den kritikerroste LPen «Nils Lofgren». Og etter den har det fulgt ytterligere syv LPer. Den siste, «Flip», kom i sommer.
Til tross for alt dette, mange kjenner fremdeles Nils Lofgren først og fremst som gitaristen til Neil Young og Bruce Springsteen. Og litt forsiktig spør vi om dette bekymrer ham?
– Nei, det spiller ingen rolle, forsikrer han. – Jeg synes riktignok at det er litt rart, siden jeg selv betrakter meg som en bedre komponist enn gitarist. For meg er likevel det viktigste at jeg klarer å nå frem til folks hjerter. Og hvorvidt det skjer via mine sanger eller min gitar, betrakter jeg som heller uvesentlig.
Om forskjellen mellom det å spille for Springsteen og å lede sitt eget band, forteller han videre at det kanskje er større press å spille for Springsteen, men at det på mange måter likevel er lettere.
– Som gitarist i E. Street Bund har jeg bare en oppgave å konsentrere meg om, nemlig å spille gitar. Som «sjef» i et band har jeg derimot flere ting å passe på. Både på og utenfor scenen.
Ellers vil jeg gjerne si at det har vært veldig positivt for meg å spille med folk som Neil Young og Bruce Springsteen. De er begge store personligheter ved siden av å være glimrende musikere.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i desember 1985. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen 4. desember 1985)
Se også: Nils Lofgren – fra trekkspill til trampoline (arkivintervju fra 1981)
