«Pretzel Logic» var Steely Dans tredje album. På en måte kan det også karakteriseres som bandets siste. Denne vinteren er det 50 år siden plata som ga Steely Dan deres definitive gjennombrudd kom ut.
Helt fra Donald Fagen og Walter Becker traff hverandre på kunst- og musikkskolen Bard College i 1967 sto det klart at de to jazz-entusiastene hadde noe spesielt sammen. De hadde en felles musikalsk visjon, og som låtskrivere utfylte de hverandre. Men det skulle ta noen år med prøving og feiling før produsenten Gary Katz overtalte dem å flytte fra New York til Los Angeles og foreslo at de burde spille inn sine egne låter med et band i ryggen.
Suksess fra første start
Det ga resultater. Bare året etter at Steely Dan ble dannet i 1971 forelå debutalbumet «Can’t Buy a Thrill». Åpningskuttet «Do It Again» sikret bandet deres første store singelhit, samtidig som Steely Dan ble kritikerkorpets nye yndlinger. Andrealbumet «Countdown to Ecstasy» sommeren 1973 bekreftet bandets kreative styrke, selv om salgstallene ikke kunne måle seg med debutens. Steely Dan var uansett på alles lepper, og som liveband fikk de turnere med og åpne for etablerte storheter som The Kinks og Elton John.
Turnérunden skulle snart få store konsekvenser for Steely Dan. Mens de øvrige medlemmene i bandet gladelig forsynte seg av de godene turnélivet kunne by unge menn, var både Becker og Fagen nokså ukomfortable på veien. Spesielt Fagen, som allerede den gangen mistrivdes så sterkt at han før konsertene måtte ta noe beroligende for å dempe angsten.
I studio
Da arbeidet med tredjealbumet skulle ta til høsten 1973, søkte Fagen og Becker derfor nye veier. De forskanset seg i The Village Recorder-studioet i Los Angeles sammen med sin faste produsent Gary Katz, og uten at resten av bandet – Denny Dias, Jim Hodder og Jeff «Skunk» Baxter» – ble ordentlig informert på forhånd, trakk Fagen og Becker inn studiomusikere (som Jim Gordon og Jeff Porcaro) i arbeidet med å forme musikken.
Ingen hadde noen gang vært i tvil om at låtskriverne Becker og Fagen var bandets udiskutable sjefer, men degraderingen kom likevel som et sjokk for de øvrige bandmedlemmene. På de to første albumene og utad hadde tross alt Steely Dan framstått som et band.
Fra kvintett til duo
Men nå var skriften på veggen klar, for selv om de andre i bandet fortsatt var med på albumet, ble deres roller og bidrag vesentlig redusert. Og det gikk ikke lenge før den endelige beskjeden om avskjed kom. Etter en konsert i Santa Monica, bare fire måneder etter utgivelsen 20. februar 1974, kunne Becker og Fagen opplyse de andre om at konserten kvelden før var bandets siste.
Heretter skulle Steely Dan bare være et studioredskap for Walter Becker og Donald Fagen. Og med varierende musikere kom det da også ytterligere fire album som Steely Dan, med «Gaucho» (1980) som det siste, før Fagen og Becker skilte lag og tok en lang pause fra hverandre.
Stor triumf
Selv om turnévegringa ikke akkurat gjorde det lettere å markedsføre albumet, ble «Pretzel Logic» en stor suksess, både i kreativ og kommersiell forstand. Det ble deres mestselgende album til da, og da 1974 skulle oppsummeres var «Pretzel Logic» en gjenganger på alle muliges «årets beste»-lister. Mens musikkavisa New Musical Express like gjerne kåret den som «årets album».
Og ikke å forglemme, singelen «Ricky Don’t Lose That Number» framstår fortsatt som Steely Dans største singelhit. Kanskje finner vi i den også noe av den oppskriften som gjorde «Pretzel Logic» så vellykket? For mens Steely Dan på «Countdown to Ecstasyt»-albumet hadde vært litt mer løsslupne, var Becker og Fagens uttalte mål på «Pretzel Logic» å holde seg innenfor popens treminuttersformat. Og det klarte de nokså godt. Halvparten av de tolv låtene klokker inn på under tre minutter. Bare tittelkuttet og nevnte Ricky bryter normen litt, ved å strekke seg over fire minutter.
Holder 50 år etter
Vel så viktig som hvor lang en låt er, er selvsagt hva den fylles med. Og i tilfellet «Pretzel Logic» demonstrerte Becker og Fagen at de ikke hadde senket ambisjonene selv om låtene var kortere. De ville mye mer enn bare å pleie den enkle pop-hooken. Her handler det mer om komplekse strukturer, der pop blandes med jazz og der harmonier bygger broer mellom kontrasterende melodisløyfer på veien mot den forløsende melodien. Gjerne med smått mystiske ordspill som sikrer de dobbeltbunnede tekstene ekstra oppmerksomhet. Og så videre.
«Pretzel Logic» lyktes med å kombinere det lett tilgjengelige med det mer ambisiøst krevende, og kanskje er det nettopp det som gjør at albumet står seg så godt den dag i dag, 50 år etter.
Av Leif Gjerstad
PS! Steely Dan ga ut sitt siste studioalbum «Everything Must Go» i 2003, og Walter Becker og Donald Fagen turnerte faktisk en del helt fram til død i 2017. Det ble i denne perioden også to konserter med Steely Dan i Norge på 2000-tallet, en i Oslo Spektrum i 2000 og en i Mode i 2007. Etter Beckers død har Donald Fagen fortsatt med årlige turneer som Steely Dan.
