Løper fortsatt

Spencer Davis Group i 1966 (Foto: Wikimedia Commons)

I disse dager er det 60 år siden Spencer Davis Group gikk til topps i Storbritannia med singelen «Keep On Running», med 17-årige Steve Winwood på gitar. Det var Winwoods første stopp på veien til sin framgangsrike solokarriere et tiår etter.

Selv om Steve Winwood var bare 17 år da han forgylte vokalen på «Keep On Running» var han da nærmest for veteran å regne. For faktisk hadde han vært vokalist i Spencer Davis Group siden han var 14, og før det sang han i bandet Muff Woody Jazz Band.

Der var også hans fem år eldre storebror Muff Winwood med, og da de spilte på en pub i Birmingham i 1963 ble Spencer Davis så imponert at han inviterte og overtalte brødrene Winwood og deres trommis Pete York til å bli med og starte et nytt band, The Rhythm and Blues Quartette.

Platekontrakt og nytt navn

Birmingham-bandet fikk raskt et godt rykte som liveband, og etter å ha blitt tipset om det lovende bandet med den unge vokalisten tok Island Records-gründer og sjef Chris Blackwell turen til Birmingham for å se dem. Det resulterte i platekontrakt, med et krav om at de skiftet navn. The Rhythm and Blues Quartette var ifølge Blackwell et helt håpløst navn i en musikalsk samtid som beveget seg raskt og åpnet dørene for en helt ny generasjon med band.

Etter litt diskusjon falt de ned på navnet Spencer Davis Group, visstnok på initiativ av Muff Winwood. Han begrunnet forslaget med at Spencer Davis var den eneste av de fire som likte å snakke med journalister og slikt, og med et slikt navn var det lettere for de andre å slippe unna forpliktelser knyttet til utenom-musikalske ting. Som å snakke med pressen.

Gjennombruddet

Etter å ha singeldebutert uten større framgang med «Dimples» i 1964 fulgte tre singler som beveget seg i de nedre regionene av Top50 før de i oktober 1965 gikk i studio med «Keep On Running». Det var en låt som var skrevet av og først innspilt av den jamaicanske artisten Jackie Edwards som Chris Blackwell kjente godt. De hadde jobbet tett sammen i mange år, og Edwards var tilknyttet Island Records både som låtskriver og plateartist.

Edwards soul/reggae-versjon av «Keep On Running» ble aldri noen hit i England. Men Blackwell følte at låten hadde potensial, og bestemte seg for å prøve den med Spencer Davis Group. Med ham selv som produsent gikk dermed bandet i studio i oktober 1965, med utgivelse 26. november 1965.

Nådde toppen

Og sakte men sikkert jobbet singelen seg oppover listene helt til den nådde førsteplassen på de britiske listene 20. januar 1966. Den bedriften gjentok bandet bare tre måneder seinere med «Somebody Help Me», også den skrevet av Jackie Edwards og produsert av Chris Blackwell.

Det neste året ble det ytterligere tre store hits for Spencer Davis Group, med «Gimme Some Lovin» og «I’m a Man» som de største. På begge sto Steve Winwood oppført som medkomponist, og med disse kunne bandet i tillegg glede seg over et stort gjennombrudd i USA.

Ville videre

Det var likevel ikke nok for Steve Winwood. Etter «I’m a Man» følte 18-åringen seg som så voksen å gå – eller skal vi kanskje si løpe – videre.

Han forlot Spencer Davis Group vinteren 1967 for å danne Traffic som fikk en forrykende start samme vår og sommer, med de to singlene «Paper Sun» og «Hole In My Shoe». Men bare to etter brøt Winwood ut igjen, og ble med i supergruppa Blind Faith. Det ble imidlertid med et album og en turné, før Traffic i 1970 ble gjenforent med Traffic og ga ut ytterligere fire LPer i løpet av fire år før de igjen gikk fra hverandre.

For Steve Winwood ble det en liten pause, før han debuterte som soloartist med albumet «Steve Winwood» i 1977. Det ble starten på et drøyt tiår med stor suksess, men deretter avtok farten litt. Og siden 2007 har Winwood ikke gitt ut noe nytt, og vel heller ikke gjort så veldig mye offentlig. En konsert i ny og ne med gamle venner, men ikke særlig mer.

Ellers er det kanskje greit å nevne at han deler sin tid mellom sine to hjem i henholdsvis Cotwolds (ca halvannen times kjøretur sør for Birmingham) og Nashville. I den amerikanske byen traff jeg for øvrig Steve Winwood på klubben Bluebird Café, uten at mitt reisefølge og nære venn Ole Jacob Hoel skjønte det. Men det er en helt annen historie som du kan lese om her.

Av Leif Gjerstad

Les også: Steve Winwood holder koken (intervju fra 1988)

PS! Og hva skjedde med de andre i Spencer Davis Group? Muff Winwood sluttet i bandet samtidig med lillebror Steve, men forlot den aktive musikerkarrieren for å jobbe som A&R og produsent, i første omgang for Island Records men etterhvert også for mange andre. Spencer Davis fant erstattere for Winwood-brødrene og fortsatte i et par år som Spencer Davis Group, før bandet ble oppløst i 1969. Han jobbet deretter primært som soloartist og litt som plateselskapsmann, før han døde i Los Angeles høsten 2020. Pete York fortsatte som trommis i ulike konstellasjoner, før han mot slutten av 1980-tallet jobbet med musikkprogrammer på tv i Tyskland. Så vidt vites bor han fortsatt der.

Se video:

Legg igjen en kommentar