Neil Young & Crazy Horse «Everybody Knows This Is Nowhere» (1969)
Da Buffalo Springfield ga ut singelen «For What It’s Worth» skjønte jeg straks at jeg hadde fått en ny favorittgruppe. Men det var da andrealbumet «Buffalo Springfield Again» kom jeg innså at jeg holdt Neil Young høyere enn Stephen Stills som låtskriver. Hans tre låter på plata, «Mr. Soul», «Expecting To Fly» og «Broken Arrow» er jo også de tre beste.
Det var derfor naturlig å kjøpe Young når han gikk solo, men selv om jeg likte debuten var det oppfølgeren Everybody Knows-plata som ble avgjørende. Der hørte vi første gang konstellasjonen Young & Crazy Horse, og der ga «Down by the River» og «Cowgirl in the Sand» begrepet utblåsning en ny dimensjon.
Hvor glad jeg er i plata vises også av at den overlevde et spesielt møte i Amsterdam sommeren 1972. Var på haike-hippietur og bodde på et lugubert sted ikke langt unna Red Light District, der det var klubb i førsteetasje og sovesal i andre. Frokosten ble servert til langt på ettermiddag i klubblokalene og besto av en tørr brødblings med en fet ostskive samt kaffe og en joint. Bodde der ei uke, med samme mann i frokostbaren hver dag. Og han spilte ikke noe annet enn «Everybody Knows»-plata hele uka. Den gikk i repeat og repeat og repeat. Normalt ville jeg blitt drittlei av å bli tvangsforet med musikk på den måten og lagt plata for hat. Men for Neil Youngs «Everybody Knows This Is Nowhere» gjorde jeg et unntak.
Av Leif Gjerstad
Flere LPer som tåler tidas tann
