Et par medlemmer hoppet av og pilen pekte nedover, da The Turtles høsten 1966 hørte en råtten demo av verste slag. Likevel gikk de for den, og noen måneder seinere kunne de med lykkelige synge «Happy Together» fra toppen av listene.
Los Angeles-bandet The Crossfires slet og var i ferd med å oppløses, da unggutta (alle i tenårene) etter en konsert sommeren 1965 plutselig og heller uventet fikk tilbud om å spille inn en plate. Det var et tilbud Mark Volman, Howard Kaylan og de andre naturlig nok ikke kunne si nei til, de måtte bare finne en passende låt først. Og inspirert av The Byrds store suksess med en Dylan-låt samme sommer, falt valget deres på en annen Dylan-låt, «It Ain’t Me Babe».
Den gikk så bra at The Turtles (som de nå kalte seg) sensommeren 1965 kunne notere seg for en stor hit med sin debutsingel. Men det er ikke alltid like lett å følge opp, og da deres tredje singel tidlig i 1966 akkurat klarte Top20 var det jevnt slutt. De neste fem singlene floppet helt, samtidig som de fikk oppleve at Barry McGuire fikk en monsterhit med P.F. Sloans «Eve of Destruction», sangen som The Turtles var først med å spille inn.
Dårlig amatørdemo
Misnøyen spredte seg og to av medlemmene i det unge bandet hoppet av. De andre ville likevel prøve litt til før de kastet inn håndkleet, og det var da de fikk en demo av en låt som het «Happy Together». Men låten, som var skrevet av låtskriverparet Gary Bonner/Alan Gordn, hang visstnok ikke sammen. Før den havnet hos The Turtles hadde flere andre (og mer kjente) band og artister sagt nei. Demoen virket så spinkel og amatørmessig at det omtrent var umulig å se noe potensial i den.
Heller ikke The Turtles var særlig begeistret og følte for å si nei til den. Men, de var i det litt desperate hitjakt-hjørnet, og uten noe annet og bedre på hånd drøyde de sitt nei litt. Og før de var kommet så langt, mente Howard Kaylan å ha hørt noe som muligens kunne ha noe potensial likevel.
De tok derfor «Happy Together» med inn i øvingslokalet, før de testet den live på publikum. Der virket responsen så pass god at de bestemte seg for å gjøre et seriøst forsøk på å spille den inn. Og i januar 1967 gikk turen til Sunset Sound Studios i Los Angeles, der bandet i løpet av noen få timer festet den på tape. Budsjettet tillot ikke særlig mer, men de kostet likevel på seg litt horn for å gi den et litt fyldigere preg.
Slo kjapt
Resultatet ble over all forventning. Den spretne «Happy Togehter» (som egentlig er en sang om ulykkelig kjærlighet) med sitt like catchy refreng stormet oppover listene, og ferden stoppet ikke før den i slutten av mars nådde førsteplassen i USA, hvor den ble liggende i tre uker.
Det startet en ny, liten gullalder for popbandet fra California, med flere store hits de neste par årene. Men da også de sinet og de seint i 1969 havnet i en bitter strid med sitt plateselskap, fikk nok være nok. Etter 26 singler og 5 album ble The Turtles oppløst i 1970, og medlemmene gikk sine ulike veier.
Etter Turtles
Litt artig er det også at radarparet Howard Kaylan og Mark Volman i 1970 fikk tilbud fra Frank Zappa om å bli med i hans The Mothers of Invention. Der ble de i et par år, og etablerte seg i rollene som Phlorescent Leech & Eddie – som de post-Zappa ga forlenget liv som duoen Flo & Eddie.
Så får vi vel for ordens skyld også nevne at The Turtles kom sammen igjen på 1980-tallet og i og for seg er mer eller mindre i virksomhet den dag i dag. Kanskje fortsatt «Happy Together»?
Av Leif Gjerstad
Se video:
