I 1999 ble «Industrial Silence» kåret til «årets album», mens platekjøperne sendte det nye bandet Madrugada helt til topps på salgslistene. Etter mange års dvale, er det denne helgen klart for storstilt Madrugada-comeback i Oslo Spektrum.
Da Robert Burås så tragisk døde i 2007 utløste det kollektiv sorg i musikk-Norge. Det ble også den direkte og naturlige årsaken til at Madrugada sa takk for seg, etter utgivelsen av «Madrugada»-albumet (innspilt før Burås død) og en påfølgende turné med sluttpunkt i Oslo Spektrum november 2008. Samme sted som Madrugada nå gjør comeback, med to for lengst (faktisk på 48 timer!) utsolgte konserter denne helgen.
Europa-turné
Den store interessen for Oslo-konsertene og våren/sommerens omfattende Madrugada-turné, med 46 konserter i 16 land, er en grei påminnelse om hvor store Madrugada faktisk var. Og ikke minst: at selv om bandhistorien for alltid vil være knyttet til det tragiske tapet av Burås, så handler den også om så mye mer. Det handler om et nordnorsk band som både traff og klarte å definere tidsånden. Som både forførte publikum og overbeviste musikkpressen.
At Madrugada nå kommer sammen igjen, er det i første rekke trommis Jon Lauvland Pettersen som skal ha æren for. Det er han som i et møte med Sivert Høyem uttalte at «faen, det kunne vært gøy å komme sammen igjen». Og det var han som fulgte opp den uhøytidelige og uforpliktende uttalelsen med et initiativ som sørget for at det faktisk førte til noe.
At comebacket finner sted akkurat nå har dessuten sammenheng med at det i år er 20 år siden bandet albumdebuterte med tidligere nevnte «Industrial Silence». Det skal derfor utgjøre hovedstommen i materialet bandet skal turnere Europa med i år, selv om det garantert også blir plass til andre godbiter fra bandets omfattende katalog.
Tidløs kvalitet
Selv om det nå er mer enn ti år siden Madrugada ga ut sitt siste album, har deres musikk stadig vekk funnet veien til anlegget mitt her hjemme. Og når jeg har satt dem på har det hver gang slått meg hvor tidløs deres rock kan høres, til tross for at man «den gangen da» alltid følte at de sto midt i sin samtid.
Dette gjelder i høyeste grad også «Industrial Silence», som jeg har gitt noen ekstra gjennomspillinger sånn i forkant av turnéstart. Og som jeg altså gledelig nok har konkludert med høres like vital og oppegående som for 20 år siden. Og at det ikke er noen selvfølge kan kanskje illustreres av å minne om at albumet som norske musikkjournalister (i Dagsavisens årlige oppsummering Kritikertoppen) stemte fram som årets aller beste album i 1999 var Basement Jaxx «Remedy».
Hmm… Basement Jaxx? Bedre enn Madrugada? Ikke i min bok! (For øvrig heller ikke i Aftenpostens. De kåret «Industrial Silence» til årets beste)
Utvidet besetning
Når de tre originale Madrugada-medlemmene Sivert Høyem, Frode Jacobsen og Jon Lauvland-Pettersen nå legger ut på gjenforeningsturné, er det med Christer Knutsen og Cato «Salsa» Thomessen som erstattere for Robert Burås.
Begge naturlige navn, med tanke på at gitarist Cato Salsa var med på Madrugadas avskjedsturné i 2008, mens gitarist/keyboardist Christer Knutsen i en årrekke har vært kapellmester i Sivert Høyems band.
Med dem på laget burde alt ligge til rette for at Madrugada-comebacket blir så bra som så mange både i og utenfor Norge håper. Og selv om ingen foreløpig har snakket høyt om å la comebacket også omfatte en helt ny plate, så vil vi ikke avskrive at det kan skje dersom alt funker på denne turneen. Langt merkeligere ting har tross alt skjedd før.
Men det får vi heller komme tilbake til, den dagen det eventuelt skulle bli aktuelt. Nå nøyer vi oss med å glede oss til årets gjenforeningsturné, med start i Oslo Spektrum fredag!
Av Leif Gjerstad
Les også: Leffe, Robert og Roskilde
Les også: Madrugada: Nordnorsk melankoli (arkivintervju fra 1999)
Les også: Madrugada i mer harmonisk lys (arkivintervju fra 2005)
Les også: Christer Knutsen: Trengte mer tumleplass (arkivintervju fra 2005)
Les også: My Midnight Creeps: Mørke sanger ved midnatt (arkivintervju fra 2007)
