Det er liten sannsynlighet for at du havner i Marfa, bare sånn litt tilfeldig. Men legger du veiene innom den lille byen og kultursenteret i Texas er det stor sannsynlighet for at du ikke vil angre at du tok turen.
For å være en liten by med under 2000 innbyggere har den markert seg kraftig på den kulturelle arenaen. Både «Giganten» (med James Dean og Elisabeth Taylor) og Coen-brødrenes «No Country For Old Men» er blant filmer som (helt eller delvis) er spilt inn i Marfa og omegn, samtidig som mange band (slik som The XX) har tatt turen dit for å spille inn videoer.
En av de åpenbare grunnene til Marfas popularitet som innspillingsted har med det høytliggende og vidstrakte ørkenlandskapet i den sørlige delen av Texas å gjøre. Men enda viktigere er nok himmelfenomenet «Marfa Lights”, som noe forenklet kan beskrives som atmosfæriske forhold som skaper mangefargede, runde «lyskuler/ildkuler» som svever over bakken. Akkurat som nordlys er det et fenomen du aldri helt vet når dukker opp, men i motsetning til nordlyset har ildkulene i Marfa en form som har fått UFO-entusiaster til å fastslå at det er besøk fra fremmede kloder det dreier seg om.
Kunstsenter
Håpet om å få se disse – og kanskje også feste dem på film – har lokket mange filmskapere til Marfa-traktene. Men i tillegg har lyset en spesiell karakter som har fascinert kunstnere helt siden byen ble grunnlagt for rundt 140 år siden. En av dem var New York-kunstneren Donald Judd som på 1960-tallet forlot bildekunsten og minimalismen til fordel for skulptur. Men han forlot ikke bare bildekunsten, etter flere år som «sommergjest» i Marfa brøt han opp fra New York og bosatte seg permanent i den lille byen i sørvestlige Texas.
Der kjøpte han i 1971 to svære hangarer og noen mindre bygninger, som sto tomme etter at det amerikanske militæret hadde lagt ned basen sin i Marfa. Hangarene og bygningene ble omgjort til kunstnerverksted og utstillingslokale, og aktiviteten ble raskt så stor at flere andre bygninger ble kjøpt opp og omgjort til kunstnerverksted og gallerier.
Multikulturelt møtested
Neste år er det 25 år siden Judd døde, men samtidig som folketallet i den lille ørkenbyen har gått jevnt og trutt nedover de siste par tiårene, har antallet kunstnere og andre kreative mennesker som har søkt seg dit økt. Resultatet er blitt et kulturelt senter som ikke bare kan by på en mengde utstillingslokaler og gallerier, men som også har lokket mange forfattere dit. Som et biprodukt av den økte kulturelle aktiviteten har den bittelille byen i tillegg fått et eget teaterhus med kunstfilmer, teateroppsetninger og konserter på programmet.
Marfa kan til og med by på en årlig musikkfestival, Marfa Myths, men selv om byen har fått et multikulturelt preg er skulpturene og kunsten fortsatt den største attraksjonen. For mens musikkfestivalen bare går over noen få dager, står kunsten der året rundt. Ikke minst gjelder det de store betongskulpturene som er plassert utover i Marfa-landskapet på en måte som samspiller med lys og skygger. Og som bare det er en så spesiell opplevelse at Marfa er verdt en aldri slå liten omvei!
Av Leif Gjerstad
Les også: Musikkreiser med Leffe: Austin
Les også: Her er stedet Leffe elsker
