Maja Lunde vant bokhandlerprisen for romanen Bienes Historie
foto Kristin Svorte
Oslo: Lysten å skrive en roman var der, men ingen av idéene hun jobbet med føltes helt rett. Det måtte en tv-dokumentar til før alle bitene falt på plass. Før Maja Lunde var klar for «Bienes historie».
Hver høst er det noen bøker som tar innersvingen på de andre, men bare sjelden er det debutanter det gjelder. Som i år, når Maja Lundes første voksenroman «Bienes historie» har pekt seg ut både som kritikersuksess og publikumsfavoritt.
Når dette skrives har opplaget passert 57.000, og mer tør det bli, ettersom forfatteren nylig fikk den salgsdrivende Bokhandlerprisen.
– Alt har vært som en drøm. Alle forfattere vil bli lest, men jeg er veldig priviligert som får oppleve det jeg får oppleve nå, smiler Maja Lunde. Som foruten suksessen i Norge kan glede seg over at også utlandet har vist sin interesse. Boka er allerede solgt til tolv ulike land, med utgivelse i mange av disse neste år.
Skremt til å skrive
Selv om «Bienes historie» er den 40-årige Oslo-kvinnens første voksenroman, har hun tidligere gitt ut barne- og ungdomsbøker som «Over grensen» (2012) og «Verdens kuleste gjeng»-serien. Men for et par år siden meldte behovet seg også å skrive for voksne. Trøbbelet var å finne en idé hun virkelig trodde på, inntil hun i 2013 så en tv-dokumentar om bidød.
– Innholdet var skremmende, med hvordan disse små insektenes skjebne kan få så store konsekvenser for menneskeheten. Men samtidig som jeg ble skremt, skjønte jeg straks at her var temaet jeg ville skrive om. Dette var min bok!
Fortid, nåtid, framtid
2 1/2 år seinere er «dette» blitt til «Bienes historie», hvor Maja Lunde gjennom tre historier skildrer menneskets spede forsøk på å holde bier via dagens industrielle landsbruk til en framtid hvor biene er døde.
– Utgangspunktet var dokumentaren om den plutselige bidøden (Colony Collapse Disorder) USA ble rammet av i 2007. For å kunne forklare hvorfor dette skjedde, måtte jeg gå bakover i tid. Og for å kunne skildre hva konsekvensense av bidød kan bli, måtte jeg gå fram i tid, forklarer Lunde om hvorfor de tre historiene utspiller seg i henholdsvis England på 1850-tallet, dagens USA og Kina i 2098.
Felles for de tre historiene er at de også utforsker forholdet foreldre – barn, samtidig som Lunde spinner noen tråder som knytter de tre historiene sammen.
– Det ble mye research, bekrefter Lunde med et smil. Både om bier, birøkting, fortid og framtid.
– Å sørge for at alle de historiske detaljene fra fortida stemmer er krevende, mens fremtiden byr på utfordringer av en helt annen art. Med utgangspunkt i det vi vet har jeg prøvd å skape et så realistisk bilde som mulig av hvordan det blir dersom biene faktisk dør.
Hage uten kube
Bildet hun tegner er dystert, men ikke dystopisk, presiserer Lunde og viser til at boka også bringer håp. At det faktisk kan gå bra, dersom vi er miljøbevisste og klarer å snu utviklingen.
Og selv om det var litt tilfeldig at det er biene hun skriver om, innrømmer hun at miljø-tematikken ikke er like tilfeldig.
– Jeg har alltid vært miljøengasjert, og som menneske og ikke minst trebarnsmor er jeg opptatt av og bekymret for hvordan det skal gå. Jeg følte derfor at dette materialet brant og bare ventet på å bli utforsket.
Selv om hun «alltid» har vært opptatt av miljøet, beskriver hun sin egen barndom på Bislett i Oslo som «nøkkelbarn med asfalterte bakgårder som tumleplass». I dag bor hun litt lenger øst i byen, i en tomannsbolig på Godlia. Med mann og barn. Og hage.
– Her har vi bare tolv minutter med t-banen til byen og fem minutter til Marka. Vi trives kjempegodt, fastslår Maja Lunde.
Og «vi» betyr altså mannen Steinar og parets tre barn Jesper (11), Jens (7) og Linus (5). Men til tross for hage, noen bikube har bihistoriefamilien ikke.
– Det nytter ikke, av hensyn til naboene. Men jeg har i det minste plantet mange bi- og humlevennlige blomster og planter, foruten at vi har bygget insektshotell i hagen, forteller forfatteren.
Tenker visuelt
Mens noen vet helt fra de er små at de skal bli forfattere, har veien fram vært litt lengre for Maja Lunde. Hun har blant annet vært leder for barnefilmfestivalen Amandus, før hun slo seg på manusskriving for NRK. Og derfra igjen, gikk ferden videre inn i den litterære verden.
– Jeg var et lekende barn som skrev og hadde frodig fantasi, men derfra til å skrive litterært er det et langt skritt. På samme måte var det å ta spranget fra barne- og ungdomslitteratur til voksenroman en ny terskel, konstaterer Maja Lunde og innrømmer at hun ofte kan være usikker på det hun skriver.
– Når du jobber tett med noe er det lett å miste den nødvendige distansen. Derfor var jeg innimellom i sterk tvil om hvorvidt «Bienes historie» egentlig kunne bli en god historie, og overbevist om at jeg faktisk hadde noe, ble jeg først da alle de tre forlagene jeg sendte utkastet til var entusiastiske, smiler Maja Lunde. Som nå har to nye «voksenbokprosjekter» på gang, foruten at hun allerede i januar kommer med et nytt bind i «Verdens kuleste gjeng»-serie.
Av Leif Gjerstad
Les også: Bokhandlerprisen til Maja Lunde
(intervjuet ble skrevet på oppdrag i Adresseavisen og ble publisert på papir og nett (bak mur) mandag 30. november. Dette er en litt lengre versjon av Adressa-intervjuet)
