De kom fra ulik bakgrunn på hver sin side av Atlanteren. Men fra hvert sitt ståsted og på hver sin måte er de blitt et par av rockens største kvinnelige ikoner. Dessuten er de jevngamle. Onsdag 29. desember fyller Marianne Faithfull 75 år, dagen etter er det Patti Smith sin tur å runde de 75.
Begge representerer et interessant bilde hvordan tid kan forme forestillingen av mennesker. Patti Smith er nå for tiden noe av det nærmeste vi kommer en «elder stateswoman», elsket av massene og en sann fredsapostel som eliten gjerne vil omgås i noble omgivelser. Det har ikke alltid vært slik.
Marianne Faithfull er blitt en høyt respektert kunstner som hylles for sin musikk og integritet av fiffen i ærverdige konsertlokaler. Det har ikke alltid vært slik.
For Faithfull var jo bare overklassedama til Jagger som fikk noen pophits på 60-tallet før hun ble heroinist, mens Patti Smith bare var hun derre androgyne aggressive pønkedama fra New Jersey/NewYork som kastet smørbrød i trynet på journalister. Men, dette er altså noen år siden, fra den gangen de nå 75 år gamle kvinnene enda ikke hadde fylt 30.
Ung popstjerne i swinging London
Selv om de er født med bare én dags mellomrom, skilte det likevel mer enn ti år mellom da de først ble kjent. Med Marianne Faithfull som den som først lot høre fra seg. London-jenta fra den fornemme familien var jo bare 17 år, da Jagger/Richards skrev «As Tears Go By» for henne. En låt som straks klatret høyt opp på listene, og i dag regnes blant 60-tallets popklassikere. Den innledet også noen hektiske år, hvor Faithfull sto i første rekke blant kvinnelige britiske artister i The Swinging Sixties.
Men swinging London og de ville 60-årene ble nok dessverre litt for vilt for Faithfull, som snart ble mer kjent som Jaggers glamorøse partykjæreste enn for sin egen musikk. Og for den vakre blondinen varte festen så lenge at hun våknet opp til en real baksmell på 1970-tallet. Kjæresten Jagger hadde for lengst funnet seg en ny dame og platekontrakten hadde hun mistet. Alt Marianne Faithfull sto igjen med var et rusmisbruk som også inkluderte nåla med heroin og et liv på gata som hjemløs uteligger.
Fattig kunstner i bohem-New York
Mens hun befant seg på bunnen i London, strevde lutfattige Patti Smith med å få endene til å møtes i New York. Hun jobbet i bokhandler og var kjæreste med Robert Mapplethorpe, men de fleste dører hun gjerne ville åpne syntes ellers å være lukket. Og da hun endelig klarte å lirke opp døra til poesiens og rockens New York, var det med et image som den kontroversielle pønkedama. Eller pønkedronning, som hun snart ble kalt, etter at albumdebuten «Horses» høsten 1975 slo ned som en bombe og «Easter» litt seinere også tok henne inn på hitlistene.
Les også: Patti Smith – Hester med evig liv
Som et lite paradoks havnet også Marianne Faithfull der, på hitlistene, da hun i 1979 lagde et like overraskende som kraftfullt comeback med albumet «Broken English». En plate hvor den uskyldige popjenta fra gamle dager var erstattet med en voksen kvinne full av mørke livserfaringer som ble penslet ut med så sterke emosjoner og pønka sinne at det gikk frysninger nedover ryggen.
Comeback og tilbaketrekking
Selv om comebacket til Faithfull var sterkt, var det også så overraskende at mange nok regnet med at det ville stoppe der. Spesielt som hun fortsatt slet med dopproblemer. Det skulle ta mange år før hun ble helt ren igjen, men hun viste likevel at «Broken English»-plata ikke var noe slumpmessig lykketreff. Hun hadde tvert i mot funnet en ny kreativ åre som hun framgangsrikt utforsket de kommende årene.
Mens Marianne Faithfull utover 1990-tallet etablerte seg som en seriøs artist som nøt stor respekt, gikk Patti Smith litt motsatt vei. Det vil si, hun valgte bare å gå en helt annen vei tidlig på 1980-tallet. Inn i den huslige familiesfæren på trygg avstand fra rock’n’roll-sirkuset der ute.
Og der ble Patti Smith stort sett til hennes mann Fred «Sonic» Smith døde i 1994, og hun som del av et slags terapeutisk opplegg vendte tilbake til turnélivet igjen. Noe som igjen førte til et mer storstilt comeback, hvor både plater og turneer siden har gjort henne til en hyppig og kjær gjest i Norge. Ikke minst fordi hun har klart kunststykket å beholde noe av den råe villskapen i musikken sin, samtidig som hun framstår som en «peace & love»-predikant i den store forsoningens tegn. Lysår unna den pønkete dama som en gang stormet inn og røsket opp i vante forestillinger.
Jevngamle og jevnbyrdige
Dermed står nå ukas to jubilanter på noenlunde samme plattform, for kanskje første gang i sine liv. For mens karrierene deres tidligere har vært nokså usynkrone, er de nå begge trygt etablerte og nyter så stor respekt i bransjen at de har fått en slags statskvinneroller. Med Patti Smith som den selvsagte førstedama med noble forbindelser, og med Marianne Faithfull som et eksempel på hvordan en ung popstjerne med et liv i ruiner kan reise seg og både gjenvinne folks respekt og tillit.
Vi gratulerer Marianne Faithfull og Patti Smith på det aller hjerteligste!
Av Leif Gjerstad
