Forstyrr ikke en bjørn som sover, er det et ordtak som heter. Selv om Dire Straits ikke gjerne kan sammenliknes med en bjørn, ser det likevel ut som om ordtaket har gyldighet i gruppa.
Tydelig trøtte og slitne etter en lang og krevende turné møtte de fire gruppemedlemmene pressen dagen etter den bejublede konserten i Oslo. Og det møtet var ikke bare vellykket. Alle unntatt gitaristen Mark Knopfler forlot nemlig etter en stund lokalet i fullt sinne. Etter å ha kjempet seg opp av senga oppdaget de nemlig at pressens oppmerksomhet først og fremst ble rettet mot Mark, noe som altså var høyst upopulært.
For virkelig å straffe pressen for denne uhørte og uhøflige oppførselen nektet de derfor å ta imot de utvilsomt fortjente salgstrofeene (sølv- og gullplate for henholdsvis «Dire Straits» og «Communique») så lenge journalistene befant seg i samme rom!
Beskjeden gitarist
At mye av oppmerksomheten kom til å kretse rundt Mark Kopfler skyldes delvis hans eminente gitarplukking. Selv var han imidlertid svært beskjeden angående sitt spill:
– Jeg har aldri fått gitarundervisning, og min ambisjon er derfor først og fremst å bli bedre på mitt instrument. Jeg har enda mye å lære! Min spillestil med tre fingrer som plukker uten plekter er heller ikke tilsiktet. Det er noe som bare har utviklet seg gradvis. Min spillestil går for å være økonomisk og sparsom, men det er kanskje bare fordi jeg ikke kan spille fortere, sier en smilende Mark.
– Men Pick Withers tromming og ditt gitarspill var tydeligvis godt nok for Bob Dylan. Hvordan føltes det å få tilbudet om å spille på «Slow Train Coming»?
– Smigrende. Det var en morsom og interessant opplevelse å jobbe sammen med ham, og ingen grunn til å være nervøs heller. Alt jeg skulle gjøre var jo å spille gitar!
– Da dere står på scenen virker det som om dere spiller like mye for og med hverandre som for publikum…
– Ja, hvis ikke samspillet mellom oss fungerer skikkelig er det også umulig å få skikkelig kontakt med publikum. Det er ingen vits å ha fire mennesker på en og samme scene hvis de kjører sine egne sololøp.
Trodde på suksess
Ifølge Mark kom det plutselige gjennombruddet ikke så overraskende på ham som på alle andre:
– Jeg var hele tida overbevist om at plata ville markere seg før eller seinere, og min reaksjon da det endelig skjedde var derfor ikke forbauselse, men intens glede, uttaler han og fortsetter med å fortelle om komponering:
– Jeg har ingen bestemt oppskrift for mine sanger. Ting forandrer seg alltid, og min låtskriving med det. Jeg vil gjøre mange forskjellige ting, og setter derfor ikke opp noen kunstige skillelinjer. Jeg ser heller ikke nødvendigvis noen motsetning mellom høyt utviklet spilleteknikk og feeling, som enkelte antyder. Det er da ingen grunn til at du ikke kan kombinere teknisk dyktighet med følsomhet!
Våte tekster
Mange av Marks tekster har en eller annen tilknytning til det våte element. Om grunnen til det sier han:
– Heller ikke det er bevisst eller tilsiktet. At jeg bruker det så pass ofte kommer troligvis av at vann er et slags samlende harmonisk element som kan brukes som symbol på svært mye. Mine tekster er imidlertid ikke så viktige som enkelte synes å tro. Alt for mange prøvde å analysere tekstene på den første LPen, og derfor lot vi med hensikt være å trykke tekstene på «Communique».
Om neste LP fortalte han til slutt at den troligvis ikke blir spilt inn før neste høst. Ferdigskrevne sanger har han allerede nok av, men om de blir brukt på denne LPen var det umulig å si. Det var også umulig å si noe naermere om øvrige framtidsplaner, unntatt at det å gå tilbake til sitt gamle yrke som lærer kunne han ikke tenke seg, selv om han en dag skulle bestemme seg for å forlate musikkbransjen.
Vi får bare håpe at den dagen han slutter som utøvende musiker ker ligger langt unna, og som trøst for alle de som ikke fikk se gruppa i Ekeberghallen kan nevnes at NRK skal sende et konsertopptak av Dire Straits den 13. desember!
Av Leif Gjerstad
(Intervju publisert første gang i Dagbladet 23. november 1979)
