(Intervju første gang publisert oktober 1985)
Oslo: Selv om Dire Straits er en av verdens aller største rockegrupper for tiden, har lederen, Mark Knopfler, klart å styre unna stjernerollen. Han virker jordnær, har begge beina solid plassert i bakken – både på scenen og når han sitter og snakker lavmælt og rolig.
– Som artist er det selvsagt hyggelig å stå i rampelyset og merke at folk liker våre plater og gjerne vil se oss opptre, sier han. Samtidig legger han vekt på at det er viktig og nødvendig å kunne leve et normalt liv. At det ikke er lett, innrømmer han – mannen som har ledet Dire Straits i åtte år og gjennom flere ulike besetninger.
– Det gjenspeiler min musikalske utvikling. Å komponere er som alle andre fag – du lærer etterhvert. Med tiden vil også uttrykksbehovene endre seg – derfor har medlemmer og instrumenter kommet og gått.
Siden starten med debut- LP’en «Dire Straits» i 1977, er det blitt mer og mer klart at Dire Straits er et redskap for Mark Knopfler selv – han er hele tiden i sentrum og sjef for det som foregår. Likevel kan ikke gruppeformen fylle Knopflers skapertrang. Han har skrevet musikk til to filmer, produsert Bob Dylan med stort hell og spilt på blant andre Bryan Ferrys siste LP.
– Det er både gøy og lærerikt å jobbe med andre artister. Du mottar nye impulser og ser ting annerledes, mener han.
Dire Straits har i mange år vært en av de ledende rockgruppeper i verden, men først med årets LP «Brothers ln arms» og slnglekuttet «Money for nothlng» har de virkelig brutt alle barrierer.
– «Money for nothlng» er inspirert av og bygger direkte på en samtale jeg hørte mellom to arbeidere i New York, forteller Knopfler.
– Ifølge disse to gjør rockstjerner lettvinte penger og har god tilgang på damer. De mente det ikke negativt, men jeg tror det er en forestilling mange «vanlige» mennesker har om rockartister. De leser om dem, og ser penger og glamour – og glemmer alt slitet som ligger bak, hevder Knopfler. Om musikken sin sier han at han gjerne vil formidle noe positivt.
– Mine røtter ligger i rhythm & blues, folkemusikk og gitarplukklng. Det var en positiv grunntone i musikken jeg vokste opp med. Nettopp dette har jeg forsøkt å beholde i håp om å kunne inspirere andre igjen.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i oktober 1985. Denne versjonen er hentet fra Stavanger Aftenblad 23. oktober 1985)
