(Intervju første gang publisert i oktober 1995)
Oslo: – Det er noen år siden nå, men jeg har fremdeles klare minner fra mitt første besøk i Norge. Først og fremst at hotellrommet var mye renere og penere enn jeg var vant til, og ikke minst at publikum faktisk lyttet på hva jeg spilte og sang. Det var jeg heller ikke vant til, smiler Melissa Etheridge.
Mye har skjedd siden Melissa Etheridge i 1988 trollbandt et fåtallig, men entusiastisk publikum på Sardine’s i Oslo, noen få uker før hennes selvtitulerte debutalbum kom ut. I dag er 33-åringen superstjerne i hjemlandet USA, hvor hennes siste album «Yes I Am» solgte mer enn fem millioner.
Nå er hun aktuell med en ny CD, «Your Little Secret» (utgivelse 6. november), en «hemmelighet» hun så gjerne vil dele med andre at hun har tatt snarturen innom Oslo for å snakke med norske presse.
– Selv om «Yes I Am» eksploderte i USA, følte jeg ikke noe forventningspress da jeg jobbet med «Your Little Secret». Dette er tross alt min femte plate, og hver av mine tidligere plater har vært som et trinn oppover karrierestigen. I stedet for press, følte jeg derfor at «Yes I Am» ga meg større trygghet. Den viste at jeg kan skrive sanger rett fra hjertet som når folk uten å måtte forstille meg og kompromisse underveis, forteller Melissa og kveler et lite morgengjesp ved frokostbordet som hun deler med NTB.
Ingen bevisst «masterplan»
– Tittelkuttet som åpner plata er en aggressiv rocker, med beskyldninger om svik. Deretter spinner du din vei gjennom så vel gitardominerte uptemporockere som mer melankolske ballader, før du rolig konstaterer at «This War Is Over» på det siste kuttet. Det virker som en slags dagbok fra kjærlighetslivet, fra den bitre krangelen til den endelige forsoningen eller resignasjonen?
– Det samme slo også meg, men først etter at hele plata var innspilt og rekkefølgen ordnet. Så noen bevisst plan var det ikke, svarer Melissa og forklarer det med at hun ikke kan jobbe så strukturert.
– Som låtskriver har jeg fremdeles ikke lært meg å skrive fra ni til fem. Jeg er avhengig av øyeblikkets inspirasjon, og sangene gjenspeiler derfor mer min sinnsstemning der og da enn de gir uttrykk for noen storstilt «masterplan».
Fra småby til kjendisliv
Melissa Etheridge kommer opprinnelig fra småbyen Leavenworth i Kansas, men flyttet som 21-åring til Los Angeles for å prøve lykken. Og det har altså gått så bra at hun i dag bor der sammen med filmregissøren Julie Cypher, to hunder og to katter, mens hennes omgangskrets omfatter Bruce Springsteen, Brad Pitt, Laura Dern og andre fra underholdningsbransjens A-kjendiser.
– Det er bare en liten flik av sannheten, den som pressen skriver om. Jeg foretrekker det rolige familielivet, hvor åndelig fellesskap betyr mye mer enn status. De fleste av mine venner er tross alt «alminnelige» mennesker som ikke er kjent, kommenterer Melissa som i sladderspaltene også er blitt koblet med Martina Navratilova.
– Bare sludder. Det er slikt de kan skrive fordi jeg har stått fram som lesbisk. De kunne like gjerne ha skrevet at jeg er Springsteens elskerinne, for ham beundrer jeg virkelig, sier Melissa med et overbærende smil.
Bruce og Janis
Og beundringen for Springsteen er reell, for hun beskriver øyeblikket da Springsteen spilte sammen med henne i «Unplugged Special» for MTV som magisk.
– Det er ingen låtskriver som ham i dagens USA. Gjennom hele sin karriere har han gjort de riktige valgene. Han har klart å holde på sin integritet og unngått å bli korrumpert av suksessen. Jeg får mange tilbud om å være med på både det ene og det andre, men takker nesten alltid nei. Eneste unntaket måtte være Bruce. Om han ringer, slipper jeg hva jeg enn måtte ha i hendene for å stille opp hvor og når han måtte ønske, hevder Melissa som ellers trekker fram Janis Joplin som sitt store kvinnelige forbilde.
– Den stemmen og den sjelen! Hun har hatt enorm betydning for meg, og derfor var det en stor ære da jeg fikk synge «Piece of My Heart» da hun ble innlemmet i Rock’n’Roll Hall of Fame, forteller Melissa som er bekymret for den reaksjonære høyrefløyens frammarsj i USA. Til gjengjeld syns hun utviklingen i musikkbransjen det siste tiåret har vært meget positiv.
– Bare for ti år siden var klimaet et helt annet. Da var bransjen så mannsdominert at det fremdeles var uvanlig med kvinnelige artister som ikke bare var pyntegjenstander. I dag har vi fått en helt annen status og innflytelse, og i dag er vi ikke lenger noen minoritet, fastslår Melissa Etheridge.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 21. oktober 1995)
