(intervju første gang publisert i september 1983)
Forlater Bruce Springsteen til fordel for egen gruppe.
– Little Steven & The Disciples of Soul prøver å gi soul et nytt innhold for 80-åra. Soul betyr å være engasjert, og rocken trenger et viktigere og mer engasjert innhold enn den nedslitte og destruktive rockmyten «Sex, drugs, rock & roll». Altfor mange unge har blitt lurt til å tro at «Sex, drugs, rock & roll» er en «hip» livsstil, mens den egentlig bare er et sørgelig misbruk av tid, liv og en viktig kunstform.
Disse ordene ble uttalt av Little Steven, rett før hans konsert i Oslo nylig. Og Little Steven er altså identisk med Miami Steve van Zandt, Bruce Springsteen’s gitarist siden 1975. Men på egen hand lyder han altså bare navnet Little Steven.
– Som Miami Steve ville jeg sikkert ha trukket flere til mine konserter. Men mange ville da ha kommet på feil grunnlag, og det ville ikke være realt hverken overfor Bruce, publikum eller meg selv, forklarer Steven og fortsetter:
– Som Little Steven trenger jeg ikke å bekymre meg for falske forventninger, men kan i stedet konsentrere meg om å gi publikum et ærlig møte med meg selv og min musikk.
«Men without women»
Og kanskje er det sant at ærlighet varer lengst. I hvert fall serverte Little Steven & The Dislciples of Soul utelukkende eget stoff en drøy times usminket rock & roll av beste sort. Det meste var hentet fra LPen «Men Without Women», men fire helt nye låter pluss et par gamle favoritter fra hans tid med Southside Johnny & The Asbury Jukes fikk også plass i det energipakkede settet.
I den nye utgaven av Disciples of Soul har Little Steven litt overraskende kvittet seg med sine blåsere. Og litt overraskende var det nok også at vi faktisk ikke savnet dem i særlig grad! De to brettspillerne fylte deres plass på en fortreffelig måte, samtidig som de sammen med resten av bandet sørget for å gi Little Steven godt spillerom for sine gitarer og sin sang.
– På slike kvelder som dette merker jeg hvor fint det er å være tilbake i småklubber igjen, etter flere års turnering i gigantiske arenaer sammen med Bruce. En slik intimitet og publikumskontakt som i kveld kan du aldri få i digre konserthaller, smilte Little Steven sliten, men synlig fornøyd etter konserten, vel tilbake i garderoben.
Han fingrer litt på sitt sjørøver-/sigøynerllgnende hodeplagg mens han samtidig bekrefter at han nok er på vei ut av The E. Street Band.
Forlater Bruce
– Samarbeidet med Bruce har fungert knirkefritt gjennom alle år, men som komponist og sanger har jeg også behov for å få ut mine egne ting. Og siden tida ikke strekker til for begge deler, har jeg valgt å gi mitt eget band førsteprioritet.
– Er det stor forskjell mellom det å være Springsteens gitarist og det å lede sin egen gruppe?
– Ikke for meg. Dette er tross alt ikke noen ny situasjon. Før jeg ble med i E. Street Band hadde jeg allerede i flere år skrevet låter og ledet egne band, svarer Little Steven, som selv beskriver LPen «Men Without Women» som en liten salgsmessig flop («bare» 200 000 solgte ex.). Men uten at det bekymrer ham i særlig grad.
– Plata passet dårlig inn i den amerikanske radioens strømlinjepregede format. Men så lenge jeg er ærlig overfor meg selv og mine idealer, forstyrrer ikke dårlige salgstall min nattesøvn.
Ny single og LP
En av de fire nye låtene som han spilte var forøvrig hans rykende ferske single «Solidarity», en reggae-låt med klare forblndelser til moderne, sort New York-funk.
– «Solidarity» blir å finne på min nye LP, og selv om den nok blir platas eneste reggae-låt, så indikerer den likevel noe om i hvilken retning jeg går musikalsk. LPen kommer forøvrig troligvis i februar i en gang.
– Og hva med Springsteen’s nye LP?
– Bruce håper å få den ut før jul, men det spørs om det holder. Kanskje januar, februar er et mer realistisk tips, ler Little Steven lurt.
Av Leif Gjerstad
(intervju første gang publisert i Adresseavisen september 1983)
