(intervju opprinnelig publisert mars 1990)
Oslo/Sydney: – Livet handler om mer enn solbriller og nattklubber. Tar du av brillene og beveger deg litt vekk fra nattklubbene, vil du oppdage en helt annen virkelighet. Det er denne delen av livet som interesserer oss og som vi prøver å reflektere i vår musikk, sier Midnight Oil-vokalist Peter Garrett.
Peter Garrett (37) er annerledes. Han er jurist, var på nippet til å bli innvalgt i del australske senat og er i øyeblikket president i den prestisjefylte organisasjonen Anstralian Conservation Foundation. Men han er også vokalist i Midnight Oil, det australske bandet som for øyeblikket ligger i toppen av norske salgslister med albumet «Blue Sky Mining».
Dette er Midnight Oils definitive gjennombrudd her hjemme, og det kommer ikke for tidlig. «Blue Sky Mining» er gruppas syvende album siden debuten for tolv år siden, og kommer nærmere tre år etter «Diesel And Dust». Anført av hitsingelen «Beds Are Burning», solgte den millioner på verdensbasis.
– Musikalsk er «Blue Sky» en logisk videreutvikling av «Diesel And Dust». Vi er gamle nok til å ha fått med oss det meste av det som har skjedd siden 60-årene, og det ville være uærlig å plutselig gjøre noe helt nytt. Støter vi på noe nytt og spennende på vår vei, plukker vi det opp og ser hvordan det kan brukes sammen med eller I tillegg til den musikalske bagasjen vi allerede bærer på. Men vi hiver ikke det gamle innholdet i grøfta av den grunn, forklarer Peter Garrett på telefon fra Sydney.
Politisk band
Gjennom hele sm karriere har Midnight Oil stått på barrikadene. De har spilt utallige støttekonserter, de har sunget og kjempet mot atomkraft, kjernefysiske våpen, arbeidsløshet og det meste som politisk radikale kan tenkes å motarbeide. Ikke uten grunn blir Midnight Oil ofte omtalt som det most politiske band på den internasjonale rockearenaen.
– Det forteller dessverre mer om musikkbransjen enn om oss, kommenterer Garrett. – Mye av rocken lever i et politisk vakum hvor ansvarsfølelse og samvittighet overfor andre er ukjente begrep. Det skal derfor ikke mye til for å markere seg som politisk gruppe For målet med Midnight Oil har aldri vært å markedsføre en bestemt politisk ideologi, men det er viktig at vår musikk tar utgangspunkt i livet. At vi står fram og tar stilling til de politiske og moralske spørsmål som vi støter på underveis.
Støtte til aboriginerne
Og det har Peter Garrett &Co altså gjort gjentatte ganger. Ikke minst på «Diesel And Dust»-CDen, hvorr de gjorde sog bemerket med sitt varme og intense forsvar for de australske urinnvånerne som systematisk er blitt utbyttet og utnyttet av det australske samfunn og dets myndigheter.
– Jeg er ikke så pretensiøs atjeg tør si at vi åpnet øynene på folk. Derimot håper jeg at vi sammen med andre som har rettet søkelyset mot aboriginer-problemet kan ha bidratt til en viss utvikling Det er noe av det positive jeg lærte fra 60-årenes politiske aksjoner. At massebevegelser og folkeopinionen faktisk kan forårsake forandringer, uttaler Garrett som imidlertid presiserer at selv om aboriginerne har fått det noe bedre i løpet av de siste 20-30 årene, blir de fremdeles kraftig diskriminert.
Kamp for miljøet
Tekstene på «Blue Sky Mining» har et litt mer globalt innhold enn tidligere, og aller mest fokuseres det på miljøspørsmålet.
– Dette inngikk ikke i noen plan. men de sisle årene har vi reist mye og besøkt mange nye steder. Inntrykkene og opplevelsene fra disse reisene har kommet ut som sanger, og havnet på «Blue Sky Mining», forklarer Peter Garrett. Han fortsetter:
– At miljøspørsmål står sentralt på denne platen, var også en ren men likevel naturlig tilfeldighet. Siden sangene våre reflekterer verden rundt oss, ville det motsatte vært mer oppsiktsvekkende. Du må jo være blind for ikke å skjønne og bli bekymret for det som er i ferd med å skje med kloden vår.
Nei til sponsing
Å være en politisk musiker er en sak- Å være en musikalsk politiker er noe helt annet. Har Peter Garrett opplevd at det etablerte politiske miljøet har betraktet ham useriøst?
– Kanskje før valgkampen i 1984, da da jeg var Nedrustningspartiets kandidat til del australske senat. Men etter en godt organisert valgkamp som førte til al jeg fikk fler stemmer sammen enn noen andre kandidater har jeg ikke merket noe til dette, svarer Garrett som mistet sin plass i senatet grunnet et valgteknisk samarbeid mellom de to største partiene. Nå er han til gjengjeld valgt til president for Australian Conservation Foundation, som den yngste og mest radikale gjennom tidene .
– ACF steller med miljøspørsmål og fungerer både som en politisk pressgruppe overfor myndighetene og som en generell rådgivningsinstans i natur- og miljøspørsmål. ABC holder en høy profil i australsk debatt- og samfunnsliv, og at jeg ble valgt indikerer at australiere flest ikke lenger ser på meg som rocksanger, men som en offentlig person som tilfeldigvis spiller i band.
I motsetning til diverse offentlige personer i Oslo har Peter Garrett imidlertid ikke tenkt å la seg sponse av næringslivet.
– Del er en prosess som griper om seg i samfunnet, men som Midnight Oil definitivt har tenkt å holde seg langt unna. Vår musikk og det vi gjør er altfor verdifullt til å selges til en eller annen bedrift for penger, fastslår Peter Garrrett.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert mars 1990 i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Stavanger Aftenblad)
Se video:
