Mitski står med et ben i popen og et i kunstrocken. Men for å knytte de to sammen bruker hun helst et enkelt bord.
Den 29-årige amerikaneren har de siste årene vært hypa av kule hipstere med sans for det litt sære kunstneriske. På sitt siste (og tredje) album «Be the Cowboy» synes hun å nærme seg mainstream noe, og på Øyafestivalen torsdag fant hun en utmerket balanse mellom melodiøs pop og eksperimentell artrock, smakfullt koreografert med et bord og en stol som hennes viktigste instrument.
Forfriskende
Det er noe forfriskende med en tradisjonell rockebesetning med trommer, bass gitar og keyboards som likevel søker et helt annet uttrykk enn trad rock. Det gjør japanskfødte Mitski og hennes band.
Eller kanskje vi heller bør si Mitski. For det er den gjennomført sort/hvit-kledde artisten som dominerer scenen helt, der hun med stilfulle koreograferte bevegelser står eller ligger på bordet, klatrer på stolen eller bare vandrer rundt i sirkler på scenen mens armene framstår som markører og bandet bak veksler mellom det svært melodiøse og litt mer sære.
Fine kontraster
En venn brukte PJ Harvey som referanse, og selv om Mitski er nokså forskjellig fra sin engelske kollega skjønner jeg likevel hva han mente. Det er noe i uttrykket som byr på en nerve og intensitet, mens hun behersket kontrasterer forførende pop med litt mer arty brutale utblåsninger.
Vi ser henne gjerne på en norsk scene snart igjen!
Av Leif Gjerstad
Flere saker fra Øyafestivalen her!
