Min kompis Kent hadde sovnet og jeg var alene i den lyse juninatta. I det fjerne rauta ei ku, i hånden tvinnet jeg en «forbudt» filtersigarett. Radioen spilte «Mr. Tambourine Man» og Byrds ga meg gåsehud.
Alle har vi våre minner fra det første magiske møtet med en sang. Jeg har mange, men få (om noen) er sterkere enn da jeg som 14-åring hørte «Mr. Tambourine Man» på Radio Luxembourg for aller første gang.
Settingen, en mild sommerferienatt med mykt bølgende svenske enger og den litt voksne følelsen den ulovlige røyken ga, spilte selvsagt inn. Men det var kraften fra musikken som etset seg fast i mitt sinn. Kraften og følelsen av å ha hørt noe helt spesielt, noe helt nytt. Kraften «Mr. Tambourine Man» representerte.
Til topps i juni
Fredag denne uka er det nøyaktig 50 år siden debutsingelen til Byrds nådde førsteplass på de amerikanske hitlistene. Og i dag er det lett å fastslå at den kraften jeg opplevde den sommernatta var av større betydning enn jeg den gang kunne ane.
Byrds versjon av «Mr. Tambourine Man» var ikke bare en usedvanlig god innspilling, den ble også stående som det definitive startskuddet på folkrock.
Låten representerte også nytenning for amerikansk rock, som de to foregående årene hadde havnet helt i skyggen for The British Invasion. Samtidig kan «Mr. Tambourine Man» ses på som et direkte svar på den britiske bølgen, ved dens beat-inspirerte elektriske gitarer og utsøkte følelse for en fengende popmelodi.
Fra folk til rock
Og kanskje ligger det unike i sangen nettopp ved måten akustiske folkmusikere som Jim McGuinn (som han den gang kalte seg), David Crosby og Gene Clark tok en akustisk låt av folkmusikeren Bob Dylan – men plugget inn strømmen for å gi den en mer moderne sound.
Det lyktes Byrds-gutta så godt med at «Mr. Tambourine Man» i juni klatret helt til topps på USAs hitliste og måneden etter gjentok bragden i Storbritania. Også i Norge ble Byrds-singelen en stor suksess, med 4. plass som bestenotering på VG-lista i august.
Dylan plugger inn
Et morsomt tilleggspoeng er at «Mr Tambourine Man» faktisk er den første Dylan-komposisjonen som gikk helt til topps på en hitliste. Og som ikke det er nok, samme uke som den gikk til topps, så var Bob Dylan i studio og spilte inn sin klassiske folkrocker «Like A Rolling Stone».
Bob Dylan ville sikkert plugget inn strømmen selv om Byrds aldri hadde eksistert, men at det skjedde akkurat da det skjedde skal nok Roger McGuinn & Co ha noe av æren for. Riktignok spilte Dylan inn sin første (akustiske) versjon av «Mr. Tambourine Man» allerede 1964, men den forkastet han. Og før han spilte inn den utgaven som havnet på «Bringing It All Back Home»-albumet våren 1965, hadde han fått nyss om Byrds elektriske behandling av sangen.
Dylan og Byrds
Det sies at Dylan ble så begeistret for Byrds-versjonen at det styrket ham i troen på egen framtid som elektrisk folkrocker. Noe Dylan viste omverden under sin legendariske konsert på Newport Folk Festival 25. juli 1965. Den gangen han sjokket folk-puritanerne ved å plugge inn og rocke løs.
Det var dessuten ikke bare første gang Dylan spilte elektrisk live, det var også aller første gang han presenterte «Like A Rolling Stone» for publikum.
Og siden denne saken startet som en slags jubileumshyllest til en av rockhistoriens beste låter, kan vi jo avslutte med å la deg gjette hvilken låt Bob Dylan avsluttet sin aller første elektriske konsert med?
Selvsagt «Mr. Tambourine Man».
Av Leif Gjerstad
