I dag kom Nick Caves «Live God» med 18 låter, hvorav sju er hentet fra det ti spor lange albumet «Wild God» – som kom en måneds tid før den strålende konserten i Oslo Spektrum i oktober i fjor. Var du der vil du her få gjenhør med hele 18 av de 24 låtene han framførte der. Det er noe å gå helga i møte med!
Forrige livealbum var pandemiutgivelsen «Idiot Prayer» (2020), 22 spor med Cave solo, ved pianoet, fra Alexandra Palace i London. Nick Cave og Warren Ellis ga dessuten ut livealbumet «Australian Carnage» i 2023. På «Live God» er hele The Bad Seeds med i all sin «velde» og prakt, med med et mektig kor og felespiller Warren Ellis i «beste birolle».
Den herlige livefølelsen
Det er ikke med Cave som med Bob Dylan, som «gjenskaper» låtene sine live. Cave foredler dem og formidler dem omtrent som på albumene. Det du får i tillegg er selvfølgelig spontaniteten, litt småprat (bare litt!) og publikums reaksjoner. Den herlige livefølelsen. Det du ikke får er Caves stadig sterkere fysiske tilnærming til sitt publikum. Den får vi trolig oppleve igjen når Cave & Co. kommer tilbake til Øyafestivalen torsdag 13. august, fire år etter sekserkonsertender.Jeg gleder meg selvfølgelig allerede.Her er oppvarmingen!
«The Mercy Seat» er utelatt, men to andre «kanoner», «Red Right Hand» og «Into My Arms», har sluppet gjennom. De åpner med «Frogs», og allerede som låt nummer to kommer tittellåten fra sekseralbumet «Wild God».
Samme rekkefølge
Rekkefølgen er den samme som i Oslo Spektrum. Første «oldie» er fantastiske «Oh Children» fra 2004, fulgt av en noe anmassende «From Here To Eternity» fra 1984 – før de er tilbake i nåtida med nedstrippede «Long Dark Night» fra «Wild God». Kontrasten er stor til en Cave på pianokrakken, messende: «My poor soul was having a dark night, it was a long night, a week, maybe…maybe a long dark night is coming down.»
Absolutt et godt julegavetips, dette, men vær obs på at LP-en har «bare» 15 spor. Dermed mangler tre som du får på cd og strømming, det nevnte høydepunktet «Long Dark Night», «White Elephant» (blant de få svake sporene her) og «O Wow O Wow (How Wonderful She Is)», en varm hyllest til tidligere Bad Seeds-medlem Anita Lane, som døde i 2021.
Av Øyvind Rønning
Les også: Nick Cave – elsket og hatet (intervju fra 1985)