Oslo: Du har ikke hørt om Tom Heyman, sier du? Det hadde ikke jeg heller, ikke før han i går spilte på Palace i Oslo. Og der gjorde amerikaneren – som også har spilt med The Young Neils! – et så godt inntrykk at vi gir ham noen linjer her på LeffesLab.
Egentlig var tirsdagskvelden en av disse høyst uhøytidelige kvelder hvor jeg fikk lyst til å rusle ned til Palace Grill og høre den gamle Green On Red-sjefen Dan Stuart som skulle spille. Vi hadde jo en del kontakt den gangen på 1980-tallet, da Green On Red sammen med band som Rain Parade, Dream Syndicate og R.E.M. sto i spissen for den såkalte Paisley Underground-bølgen.
Jeg regnet derfor med at det kunne bli et hyggelig gjenhør med hans sanger og et like hyggelig gjensyn med Dan. Det ble det, men den store beholdningen på Palace tirsdag var likevel Tom Heyman. Han var med som komp til Stuart, men før de gikk på sammen spilte Heyman en avdeling alene. Og overbeviste som god historieforteller med melodisk styrke, samtidig som han viste seg å være en glimrende og smakfull gitarist med nydelig klang i sin akustiske gitar.
Tre soloalbum
Da vi etter konserten prøvde å finne ut litt mer om hvem han derre Tom Heyman er, fikk vi vite at han er født og oppvokst på østkysten, men siden 1998 har holdt til i San Francisco. Der har han gitt ut tre egne album, med «That Cool Blue Feeling» fra 2014 som det siste. Mens han det siste tiåret også har jobbet sammen med artister som Chuck Prophet (med fortid i Green On Red) og Hiss Golden Messenger.
Og… The Young Neils…?
– Jeg traff dem da de var i San Francisco for noen år siden. De skulle spille inn en liveplate på et Norway Days-arrangement, og lurte på om jeg kunne bli med dem på scenen. En hyggelig gjeng med suveren kontroll på Neil Young, smiler Heyman.
Liveplata Heyman sikter til er for øvrig den litt hemmelige «We Are Just Young Neils», som eksisterer men aldri har vært offisielt utgitt.
Spilt på Cruise Café
Før Heyman og våre veier skiltes, kunne han også opplyse at tirsdagens Norge-besøk faktisk ikke er hans første. Han spilte på Cruise Café i Oslo i 1996, med sitt daværende band Go to Blazes.
Uansett så er poenget at skulle du støte på Tom Heymans navn en gang i framtida er det absolutt ingen grunn til å skygge unna singer/songwriteren med en fot i folkrock og den andre i alt country/americana.
Musikken hans kan du for øvrig sjekke ut på Tom Heymans nettside, foruten at de to første albumene er å finne på Spotify. Selv har jeg bare rukket å høre på de to siste, og de bekrefter det positive inntrykket han etterlot på Palace Grill.
PS
Etter at det over ble publisert ble jeg kontaktet av Lars Lillo-Stenberg som forteller at han godt husker Heyman. Amerikaneren ble med både i studio og på scene på steel som erstatter for Geir Sundstøl, som ikke kunne bli med på USA-turen.
– Da jeg traff Heyman var han del av et miljø rundt studioet på 3-4 band som lånte musikere av hverandre. Han var en positiv og engasjert fyr som i tillegg var veldig musikalsk og god på instrumentet sitt. Det hadde vært hyggelig å treffe ham igjen, så litt synd jeg ikke ble klar over Oslo-besøket hans før nå.
Av Leif Gjerstad
Les også: Grønt lys for Green On Red (arkivintervju fra 1991)
Les også: De nye amerikanerne (artikkel fra 1985)
Les også: Hiss Golden Messenger: Verdt å lytte til!
