(intervju opprinnelig publisert septermber 2011)
Oslo: Hvor mye galt er du villig til å gjøre, for til slutt å kunne gjøre noe godt? Det spørsmålet står sentralt i Levi Henriksens nye roman «Dagen skal komme med blå vind».
– Selv kunne jeg nok gjøre fryktelig mye galt hvis det gavner mine nærmeste, men å sette noen klar grense tror jeg er umulig, svarer den 47-årige forfatteren når vi konfronterer han med sitt eget spørsmål.
I boka belyser han spørsmålet gjennom sin romanhelt Mikael Hildonen, en godhjertet mann som har surret det til for seg. Han skylder masse penger og har et par torpedoer på nakken, samtidig som han føler ansvar for sin trettenårige niese Daniela. Hennes mor er død og faren – broren til Mikael – vil ikke vite av henne. Mikael vil gi henne den tryggheten og kjærligheten hun trenger, men først må han ordne opp i sitt eget liv. Noe som ikke minst betyr å betale torpedoene det han skylder, penger han ikke har. Valget Mikael står overfor er å svikte Daniela eller å gå utenom loven, i et forsøk på å kvitte seg med gamle spøkelser.
Springsteen, Bibelen og Levi
Som utgangspunkt for sine moralske refleksjoner, trekker Levi Henriksen inn både Bruce Springsteen, Bibelen og seg selv. Springsteen gjennom låten «Higway Patrolman», hvor en politimann «looks the other way» når broren hans har gjort noe galt. Bibelen gjennom brødrekonflikten mellom Jakob og Esai, og seg selv i egenskap av å være tobarnsfar.
– Jeg var aldri flink med barn før jeg selv ble far. Men å bli far er det største jeg har opplevd, og i dag vet jeg at jeg kunne gjøre fryktelig mye galt, hvis jeg mente det kunne rettferdiggjøres med at det trygget livet til barna, sier Levi Henriksen. Og tilføyer at han så langt aldri har trengt å gjøre noe lovstridig for å verne om sine nærmeste.
– Derimot har ungene gjort meg mer menneskelig. Jeg driver med noe marginalt, å skrive og spille musikk, og begge deler er veldig egosentrert. Barna sikrer meg kontakten med hverdagen og virkeligheten.
Den gode og den dårlige
Levi Henriksen fikk sitt gjennombrudd med 2004-romanen «Snø vil falle over snø som har falt». I den sto en brødrekonflikt sentralt, noe som også preger «Dagen skal komme med blå vind». Med storebror Ruben som den vellykkede representanten for Hildonen-familien, og med lillebror Mikael som den mislykkede taperen. Men at Mikael er den av brødrene som har et godt hjerte, levner boka aldri noen tvil om.
– Jeg skjønte straks at Mikael måtte være hovedpersonen. Jeg liker og skriver om folk som kanskje har gjort noe galt, men som likefullt har god moral. Folk som snubler, er i knestående, reiser seg, snubler påny, men som reiser seg nok en gang. Som aldri gir opp. Mikael er ingen taper, men en outsider med et stort hjerte, fastslår forfatteren.
Ved siden av Mikael Hildonen er hans mor Esther den store skikkelsen i Henriksens roman. En kvinne som er den sterke i familien, den som holder ting sammen.
– Jeg er veldig glad i henne, og forholdet mellom henne og Mikael er også en liten avspeiling av mitt eget forhold til min mor. Jeg har alltid vært en liten mammagutt, og hun er min store helt. Rettskaffen, klok, kjærlig og omsorgsfull.
Den fødte outsideren
Ifølge forfatteren er dette hans mest personlige og mest religiøse bok, men også den som ligger lengst unna hans egen virkelighet. Selv om stempelet outsider passer godt på hans egen oppvekst.
– Det er ikke lett å ville være en rocker, når du vokser opp som pinsevenn. Ikke fikk jeg ha langt hår før jeg begynte i fjerde klasse, og ikke hadde vi tv hjemme. Det var en del ytre ting som gjorde at jeg skilte meg ut, og en periode følte jeg angst fordi avstanden mellom livet hjemme og ute blant kompisene ble for stor. Men med årene skjønte jeg at det går an å tro både på Jesus og Ramones, og det var da jeg begynte å omfavne det at jeg var en liten pinsegutt fra Granli at jeg fant min egen stemme, fastslår Levi Henriksen.
Åse Kleveland på skrivebordet
Granli er i Henriksens bøker, litt forkledd, blitt til Skogli. Et lite tverrsnitt av Norge.
– Så lenge jeg kan gjøre hva jeg vil med Skogli i bøkene mine, er det et fint sted å være. Men jeg har hørt folk spekulere i hvem som har stått som modell for noen av mine romanskikkelser, og med hånden på hjertet kan jeg si at jeg ikke har brukt noen levende mennesker som modeller i bøkene mine, bedyrer Levi Henriksen.
For i neste øyeblikk å røpe at han faktisk har brukt Åse Kleveland, James Coburn og Everly Brothers i «Dagen skal komme med blå vind». I hvert fall i indirekte forstand.
– Det indre er det første av romanfigurene som kommer til meg, deretter blir det å gi dem et ytre. Denne gangen brukte jeg bilder av de nevnte som bilder på mor, far og brødrene Hildonen, slik at jeg kunne se ansiktene deres for meg lettere, smiler Levi Henriksen.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i Adresseavisen i september 2011)
Fakta, Levi Henriksen:
Født i Kongsvinger, 1964.
Jobbet som journalist i Glåmdalen, da han bokdebuterte med novellesamlingen «Feber» i 2002.
Fikk sitt gjennombrudd med sin første roman, «Snø vil falle over snø som har falt» i 2004. Har siden gitt ut ytterligere to romaner og ni andre bøker.
Ga også ut album med gruppa Heart of Mary i 1989 og er nå aktiv sammen med Thomas Mårud og Bra Landsens Folk. Nytt album er varslet seinere i høst.
