(Intervju første gang publisert april 1996)
Oslo: Jokke er blitt til Joachim, og ølglasset erstattet med kaffekopp, når den tidligere Valentiner-sjefen onsdag slipper sitt første soloalbum, «Nykter».
– Teksten er nok litt mer humoristisk enn sannferdig. Riktignok drikker jeg klart mindre enn før, men helt avholdsmann er jeg ikke. Men selv om teksten ikke er selvbiografisk, kan jeg gå god for innholdet. Jeg har prøvd mange – og lange – «hvite» perioder, og når man er vant med å fylle livet med fyll, så kan det være kjedelig å være nykter lenge, sier Joachim Nielsen med kaffekopp i hånden.
Som frontfigur i Jokke & Valentinerne har 31-åringen satt sitt klare preg på norsk rølperock de siste ti årene. Før sluttstreken med samlealbumet «Spenn» ga de ut fem album som alle har solgt vel 20.000, med unntak av «III» som bandet innkasserte gullplate for. Etterfølgeren «Frelst» ble belønnet med Spellemannpris.
– Gullplata henger på veggen hos kjæresten min, mens Spellemannprisen står på tv’en til manageren vår, forteller 31-åringen som er mer glad for gullplata enn Spellemannprisen.
– Litt heder og ære betyr den kanskje, men for Valentinerne resulterte den først og fremst i noen avlyste konserter. Arrangørene likte ikke at jeg var full på tv.
Fra Jokke til Joachim
Nå har han imidlertid lagt både Jokke og Valentinerne bak seg, til fordel for Joachim Nielsen.
– Jeg er så gammel at det er på tide å bruke mitt eget navn og tituleres herr Nielsen, fleiper Joachim. Men han bedyrer at han ikke blir fornærmet hvis noen av gammel vane skulle kalle ham Jokke, selv om det går et klart skille mellom Jokke og Joachim.
– Mange av Jokke-sangene er så pass pubertale at det føles teit å synge dem, nå som jeg har passert 30. Som Joachim Nielsen kommer jeg derfor ikke til å spille en eneste Valentiner-låt. Derimot kan det tenkes at det blir flere «avskjedskonserter» med Valentinerne. Om folk er hypp på det, så ser jeg ikke en Valentiner-konsert i året som noe galt. Da er det gøy for oss også.
Nykter musikk
Til tross for navneskiftet, ligger «Nykter» både musikalsk og verbalt trygt innenfor det som er blitt hans varemerke: skranglete og rølpete rock med fengende melodier og humoristiske hverdagstekster, enten det handler om å gå på fylla eller bare sitte og glane på tv.
– At jeg skriver så mye om fyll, er egentlig litt galt. Det er flere tekster om andre ting, hevder Joachim, som også mener at for mange leser for mye inn i tekstene.
– Hadde jeg levd slik noen påstår jeg gjør, hadde jeg ikke levd i dag. Men bare fordi jeg ofte bruker førsteperson i tekstene, så tror folk automatisk at det er meg det handler om. Men jeg har så mange fuktige venner, at det like gjerne kan handle om dem!
For å skape et brudd med fortida, har han for første gang også gitt ut en plate uten medfølgende tegneserie kreditert broder Christopher Nielsen.
– Jeg spurte ham, men han mente det ble helt galt dersom jeg skulle prøve å komme meg unna Jokke-stempelet. Og som vanlig har han vel rett, kommenterer Joachim med et lite smil.
Backes av Backing Girls
På sin første soloplate backes han av Backing Girls – som er Backstreet Girls forsterket med Ole Randers på keyboards.
– Det var en fryd å jobbe med dem. Jeg hater å øve, og Backstreet Girls er så proffe at de tar alt med en gang. Vi trengte bare noen få dager på å teste materialet før vi gikk i studio. Og der ble det meste innspilt nokså direkte, uten særlige pålegg, sier Joachim som syns det er greit å være «sjef».
– Jeg hadde det godt i og med Valentinerne, men det er enklere å bestemme alt sjøl. Så får jeg heller leve med at noen kanskje kommer til å hevde at lyden på «Nykter» er for skranglete. Jeg liker det slik, og syns det er det som kler musikken min best, fastslår Joachim som i mai tar med Backing Girls på tre konserter, i Oslo (16.5), Trondheim (17.5) og Bergen (18.5).
– Går skiva bra, kan det tenkes det blir noen flere. Men de er så travelt opptatt på egen hånd, at det uansett bare blir noen få konserter. I stedet prøver jeg å sette sammen et nytt band, med et skikkelig bandnavn. Jeg trives bedre i band enn som soloartist, selv om jeg kanskje er litt vanskelig å samarbeide med. Jeg hater jo å øve, og da er det ikke lett å finne musikere som både er gode nok og som passer inn ellers også. Mitt kommende band skal i hvert fall ha en gitarist, slik at jeg kan slappe av og konsentrere meg mer om sangen, avslutter Joachim Nielsen.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 15. april 1996)
Les også: Rølperockere for tredje gang (arkivintervju fra 1990)
Les også: Frelst på Jokke (arkivintervju fra 1991)
Les også: Da Leffe og Jokke ble gode buddies
