Noen kjærester huskes lenger enn andre. Neil Sedaka ga sin romanse med Carole King evig liv da han skrev og spilte inn «Oh! Carol». Den startet 1960-tallet på toppen av listene.
Det vil si, i hjemlandet USA klarte aldri singelen mer enn en 9. plass på hitlistene høsten 1959, mens den klatret opp til 3. plass i Storbritannia i januar 1960. Men i Italia ble det i hvert fall topplassering for «Oh! Carol», som parkerte på førsteplassen de fire første ukene i det nye tiåret 1960-tallet.
Skolekjærester
Og sånn i ettertid kan vi nok trygt si at sangen om ungdomskjæresten til Neil Sedaka huskes langt bedre enn de aller fleste andre låter som toppet listene omtrent samtidig med listesuksessen til «Oh! Carola». Kanskje det er litt sånn at gammel kjærlighet ikke ruster?
Den gamle kjærligheten til Neil Sedaka var altså Carole King, som han var sammen med en kort tid i tenårene. Men ikke tro at dette var en desperat kjærlighetserklæring a la Eric Claptons like udødelige «Layla“. Neida, for da Neil Sedaka skrev låten om Carole i 1958 jobbet begge i New Yorks legendariske låtskriverfabrikk Brill Building på Broadway. Og i den grad Neil Sedaka var desperat, handlet det mer om egen karriere enn om Carole King.
Fant hitformelen
Låtskriveren Neil Sedaka hadde nemlig også fått platekontrakt i 1957, men etter en Top20- hit med «The Diary» i 1958 floppet de to neste singlene. Plateselskapet RCA mistet troen på Sedaka og var til 19-åringens store fortvilelse i ferd med å droppe ham. Noe måtte gjøres! Og det Sedaka ifølge fortellingen gjorde var å handle inn de tre singlene som akkurat da toppet listene, for deretter å gjennomanalysere dem i håp om å finne oppskriften til en superhit.
Noe vi trygt kan konstatere at han klarte både med «Oh! Carol» og ikke minst sin aller største hit et par år etter, «Breaking Up Is Hard To Do».
I dag har Neil Sedaka fylt 80 år mens Carole King blir 78 i februar. Men «Oh! Carol» har beholdt sin ungdommelige friskhet, seks tiår etter at den toppet listene.
Av Leif Gjerstad
Les også: Carole King i god form (arkivintervju fra 1982)
Se video: