«Away» kan være Okkervil Rivers vakre gravskrift. Forhåpentligvis representerer det heller starten på et nytt kapittel i Austin-bandets liv.
Okkervil River har i mange år vaket i vannskorpa, sånn passe kjent. Litt ekstra oppmerksomhet fikk de da de produserte, backet og fortjenstfullt dro fram Roky Erickson fra glemselen med det utmerkede 2010-albumet «True Love Cast Out All Evil». Men ellers synes bandet å ha vært av typen som i ro og mak gir ut en plate med jevne mellomrom, uten altfor mye fuzz.
Bortsett fra at vi her burde tilføyd et «tilsynelatende». For siden albumdebuten i 2002 har Okkervil River ikke bare testet ut flere retninger, de har også skiftet personell så ofte at bare Will Sheff er igjen av originalbesetningen. Og på «Away» (bandets åttende) omgir han seg i tillegg med helt andre musikere enn på Okkervil Rivers forrige plate «The Silver Gymnasium».
Tap of forandring
Med dette i bakhodet og et åpningskutt som ganske enkelt heter «Okkervil River R.I.P.» inviterer Sheff til tolkninger om at det vi hører er avskjeden til Okkervil River, spesielt som teksten på platas førstespor er så breddfull av følelser rundt tap. Så sårt, så vakkert og så varsomt framført.
Men det trenger selvsagt ikke være slik. For selv om deler av «Away» direkte eller indirekte handler om tapet av bestefaren som Sheff visstnok sto nært, kretser det andre gjennomgående temaet rundt forandring. En nødvendig konsekvens av tap, men ikke nødvendigvis bare negativt. Det kan også åpne opp for nye tanker, veier og muligheter.
Nye grep
Et av grepene Sheff tok for å komme seg videre, var å dra til New York. Der allierte han seg med musikere med en helt annen bakgrunn, fant et strykeensemble og spilte inn materialet i løpet av få dager. Deretter gikk turen videre til Los Angeles og Jonathan Wilson, som mikset og gjorde plata klar.
Det organiske vi gjerne forbinder med artisten og produsenten Wilson preger i høyeste grad også «Away», der den flyter langsomt framover og underveis virvler opp stemninger som innenfor tapets rammer rommer både det stillferdig melankolske og mer smådramatiske. Will Sheff framfører låtene med var og sår stemme, gjerne omgitt av akustiske gitarer, pianoer og hvor strykerne tilfører det lille ekstra.
De siste par årene har neppe vært de enkleste for Sheff, men måten han har kanalisert det inn i det kreative er noe av det aller beste vi har hørt fra den kanten.
Om dette skulle vise seg å være Okkervil Rivers siste album er det en verdig avskjed. Som samtidig åpner døra for soloartisten Will Sheff.
Av Leif Gjerstad
PS! Okkervil River spiller på Parkteatret i Oslo 30. oktober
Les også: Angel Olsen innfrir med «My Woman» (plateanmeldelse)
Les også: Ryley Walker: «Golden Sings That Have Been Sung» – En 2016-klassiker (plateanmeldelse)
